NRK Meny
Normal

Listetoppen i Rødt: – Jeg undervurderte fremmedhatet

Synne Bjørbæk følte seg utrygg etter at noen forsøkte å tenne fyr på bilen hennes. Men trusler og sjikane har ikke hindret henne fra å ville snakke på vegne av dem som har minst.

Synne Bjørbæk i Rødt

Synne er oppvokst turer til fjell og på hav, og har et nært forhold til naturen.

Foto: Privat

Stortingskandidaten fra Rødt om:

  • Å føle seg utrygg etter trusler.
  • Møte med til kulturelle forskjeller innad i eget fylke.
  • Og om at planen var å bli gartner (og ikke politiker).

– Jeg tror jeg undervurderte hvor dypt hatet mot flyktninger, eller fremmedhatet, stikker. Og til dels fordommene mot dem som har minst.

Synne Bjørbæk ser ut i stuen foran seg. Her i hjemmet hennes i Bodøsjøen har hun og familien alltid ført seg trygg. En hendelse i februar 2016 skulle endre på dette.

Denne vinterdagen ble Synnes bil forsøkt påtent. En privatperson som hadde observert flammer bak i bilen hennes i Bodø sentrum handlet raskt, og klarte å slukke ilden før det utartet seg.

Selv setter Synne det i sammenheng med egne uttalelser på det tidspunktet, hvor hun hadde gått hardt ut mot regjeringens flyktningpolitikk.

– Det var i den perioden hvor flyktninger ble sendt tilbake over Storskog i 40 minusgrader. Jeg mente det var brutalt og uttalte ganske klart mine synspunkter.

– Like etterpå prøvde altså noen å sette fyr på bilen min. Jeg fikk ganske stygge meldinger og følte meg utrygg, rett og slett. Man prøver selvfølgelig å tenke at noe slikt ikke skal gå ut over hverken det man sier eller gjør.

Synne Bjørbæk i Rødt, varaordfører i Bodø

– Jeg har vært forberedt på å få hatytringer eller at folk kan være forbannet, det tåler jeg veldig godt. Men det hele blir straks mer ubehagelig når du har unger og slike ting skjer, sier Synne Bjørbæk.

Foto: MARKUS THONHAUGEN / NRK

Hun tar en kort tenkepause.

– Men det er klart at jeg kanskje ikke fikk så lyst til å ta den joggeturen langs Bodøsjøen som jeg vanligvis gjør.

Tilfeldig at hun havnet i politikken

Det er kampen mot forskjeller og urettferdighet som har fått Synne Bjørbæk inn i politikken, og det å vokse opp i en politisk engasjert familie har nok bidratt til å vekke samfunnsengasjementet.

Likevel er det litt tilfeldig at Synne nå er varaordfører i Bodø og kan bli den første nordlandspolitikeren fra Rødt på tinget. For opprinnelig var planen å bli gartner.

Fra Synnes fotoalbum
Foto: Privat

– Jeg husker godt oldemor, hun hadde gård ute på Mørkved med drivhus og var fantastisk flink med hagearbeid. Jeg var ofte med og kunne fordype meg helt i arbeidet. Jeg elsket å sitte i blomsterbedet å luke sammen med henne.

I en alder av 15 flyttet hun derfor til Sømna like utenfor Brønnøysund, for å gå økologisk landbruksskole – en undergren av landbruksskolen i Vefsn. Der gikk hun i en klasse med bare åtte elever.

Selv om Sømna ligger i samme fylke, opplevde tenåringen raskt at man ikke trenger reise langt for å oppleve til dels store kulturelle forskjeller.

Synne sammen med sin sønn

I dag er Synne mor til tre barn: Olav, Clara og Victor.

Foto: Privat

– På mange måter var det et kultursjokk for meg som femtenåring å flytte fra byen til et mindre sted. Mye var annerledes, selv om Sømna – og Levanger hvor jeg senere gikk på gartnerskole – egentlig ikke er så veldig langt unna.

Synne lærte raskt at det var andre verdier og en annen type kunnskap som betød noe her. Hun hadde jo ikke den samme praksisen og bakgrunnskunnskapen som mange av dem som var oppvokst på gård hadde.

– I Bodø hadde jeg hevdet meg i teoretiske fag, men her var praktiske kunnskaper som betød noe. Jeg gikk fra å være ganske flink på skolen til å være helt på jordet, bokstavelig talt.

Hun lærte dog mye av denne opplevelsen; om hvordan virkeligheten folk i ulike deler av landet sitter med kan være ganske så annerledes enn den for politikerne i Oslo. En erfaring som har farget henne politisk.

Fulltidspolitiker

Og veien inn til politikken startet for alvor gjennom engasjementet i Palestina-komiteen i Bodø for syv år siden. Der møtte hun folk fra Rødt som ville ha henne inn på lista.

Synne Bjørbæk

Synne Bjørbæk var i starten av 20-årene da hun for alvor kom inn i politikken.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Året etter var Synne andrekandidat. Rødt endte opp med tre i bystyret, og siden har det bare ballet på seg for politikeren som opprinnelig så for seg et rolig liv som gartner.

– Det har jo egentlig utviklet seg naturlig underveis, det var ingenting jeg hadde planlagt på forhånd. Men Rødt var et parti jeg kjente meg veldig igjen i, og det eneste jeg føler virkelig tar de som sitter nederst ved bordet på alvor.

I jobben som varaordfører tar hun seg alltid tid til å snakke med frustrerte borgere som ringer og uttrykker forargelse over ulike saker. Noen kan regelrett være forbannet.

– Det å gå inn i enkeltsaker blir sett på som en dårlig ting som politiker, men jeg tenker at det egentlig er motsatt. Det er viktig å høre på folk. Vi kan ikke løsrive politikken fra den virkelige verden, og de praktiske konsekvensene den har for enkeltmennesker.

– Derfor tar jeg meg alltid tid til å lytte, uansett hvor sinte eller frustrerte folk er. Mange av dem som ringer har gjerne prøvd å nå gjennom mange andre steder først, men ikke kommet noen vei. Da er det dumt om de møter nok en stengt dør.

Synne nevner spesielt Troy-saken, hvor en treåring med cerebral parese stod i fare for å havne på institusjon i Bodø. Synne engasjerte seg sterkt for å finne en løsning for familien, slik at Troy fortsatt kunne få bo hjemme.

Håper å havne over sperregrensa

Erfaringen fra lokalvalget i 2015 gir Rødt grunn til optimisme. Partiet fikk en oppslutning på hele 10,4 prosent, og etter forhandlinger endte Bjørbæk opp som heltidspolitiker etter å ha fått vervet som Bodøs varaordfører.

Synne Bjørbæk i Rødt, varaordfører i Bodø

Synne vokste opp i en familie med mange søsken. – Det har alltid vært rom for å gjøre forskjellig ting, og jeg har for eksempel en søster som er glassblåser og en stebror som er historiker, forteller hun.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Sist stortingsvalg fikk Rødt fikk 1,6 prosent av stemmene i fylket, og pilene peker i riktig retning. På målingen InFact utførte for NRK Nordland i midten av juli har Rødt en oppslutning på 2,9 prosent.

I Poll of polls' gjennomsnitt av de to nasjonale meningsmålingene i juli ligger Rødt på 2,3 prosent, og er inne med ett mandat. Målet er å komme over sperregrensen på fire prosent, slik at partiet kan kjempe om de 19 utjevningsmandatene.

Forrige høst ble det gjort et vedtak i Rødt om at i alle fall ønsket inn kandidaten fra Nordland og Oslo. Dermed kan det hende Synne blir stortingspolitiker fra september.

– Vi har vært, og vil fortsatt være, opptatt av at samarbeidspartier ikke tar oss for gitt. Det er ikke aktuelt for oss å bytte bort politikken vår for politiske posisjoner, sier listetoppen for Rødt i Nordland.