Leger nekter omskjæringer i Nord-Norge

Medisinske miljøer protesterte da regjeringen foreslo at omskjæring av gutter skulle foregå på sykehus. Fra 1. januar er den nye loven et faktum.

Men å innføre den har vist seg å by på problemer. Helse Nord ville tilby rituell omskjæring ved Nordlandssykehuset i Bodø og Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø – men ingen av urologene ønsker å ta jobben.

– Ledelsen på sykehusene har hatt dialog med de kirurgiske miljøene og har gitt oss klar tilbakemelding om at dette blir vanskelig å gjennomføre, uten at det blir gitt direkte ordre, sier fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli.

Den nye loven åpner for at leger kan reservere seg mot å utføre inngrepet, men bare hvis ikke det dermed fører til at helseforetaket blir stående uten denne tjenesten. Men Tollåli kvier seg likevel for å pålegge urologene å gjøre det.

– Det er ganske uheldig å bruke makt på et sånt samvittighetsspørsmål, sier han.

• Ytring: – Vern også guttebarn mot omskjæring

– Har ikke noe valg

I Norge blir rundt 2000 gutter omskåret hvert år. Både jødedommen og islam krever det, men det er i all hovedsak muslimer i Norge som får utført omskjæringer.

I notatet departementet sendte ut på høring i fjor ble det understreket at inngrepet er betydelig vanligere internasjonalt enn i Norge. Omskjæring er for eksempel den vanligste av alle operasjoner i USA.

Ifølge offisiell statistikk for 1996 var 60,2 prosent av alle menn i alle regioner i USA omskåret.

Bodøværingen Abdi Asis, som opprinnelig kommer fra Somalia, sier det ikke er noe alternativ at gutter vokser opp uten å være omskåret.

– Vi kan ikke velge å la være. Alle guttebarn må omskjæres. Det hadde vært fint å ha denne muligheten som en del av det offentlige helsetilbudet, sier han til NRK.

Asis håper legene ved Nordlandssykehuset vil endre holdning til omskjæring.

– Det er viktig at det gjøres i trygge former på et sykehus, så barna ikke sendes ut av landet eller blir omskåret av folk som ikke er kompetente. Det kan få katastrofale følger, sier han.

– Samvittighetsproblemer

Ifølge Norsk urologisk forening er skepsisen til rituell omskjæring stor blant medlemmene.

– Jeg vet at veldig mange kolleger har store samvittighetsproblemer med å skulle utføre omskjæring. Dette er et unødvendig inngrep som ikke har noen fordeler for dem det gjelder. Disse guttebarna har ingen mulighet for selv å delta i beslutningen om det skal gjøres eller ikke, sier styremedlem Magne Dimmen i Norsk urologisk forening.

Noen sykehus har likevel fått klart et tilbud, det gjelder St. Olavs Hospital i Trondheim og Sykehuset Østfold. På Vestlandet skal Helse Vest ha møte om saken i dag, torsdag.

– En menneskerettighet

Leder og forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo er glad for den nye loven som trådte i kraft 1. januar.

– Loven sikrer vår rett til å omskjære våre guttebarn. Omskjæring er en del av de universelle menneskerettighetene og en viktig del av vår religionsutøvelse. Det skulle bare mangle at ikke den rettigheten blir anerkjent, mener han.

Han har ingen forståelse for skepsisen blant norske leger.

– Jeg forstår at nordmenn synes dette er rart, fordi dette ikke er vanlig. Men at legene skal sette seg på sine høye hest og inntar en tante Sofie-holdning full av hovmod skjønner jeg overhodet ikke. Ordrenekt er faktisk en avskjedigelsesgrunn i henhold til arbeidsmiljøloven, sier Kohn.

– Over 30 prosent av jordens mannlige befolkning er omskåret. Nordmenn må få opp øynene, og bli litt mindre etnosentriske, legger han til.

Den jødiske minoriteten bare har rundt fem omskjæringer i året.

– Den muslimske minoriteten i Norge er mye større og har et behov som nå vil bli dekket på en god måte gjennom denne loven, mener Kohn.

Nå mener han det haster med å øke kompetansen rundt omskjæring i det norske helsevesenet.

– Min tanke er at hver region har et senter med en spesialisttjeneste for å ta seg av dette.

– Barn blir ikke hørt i vaksinespørsmål

Kohn understreker at heller ikke norske spedbarn blir hørt, og sammenlikner omskjæring med vaksinering.

– Jødiske gutter skal omskjæres på den åttende dagen. Så små barn er forsvarsløse og avhengige av foreldrene. Da må foreldrene ta ansvaret. Det er det samme med vaksiner, foreldre venter ikke til barna blir 16 år gamle, sier Kohn til NRK.

• Les også: Norge kan få omskjæringslov før sommeren

Kontaktet private klinikker

Helse Nord har etter at de fikk beskjeden fra urologene, tatt kontakt med andre helseforetak og private klinikker, uten at det har hjulpet.

– Det vi har gjort til nå er å se om noen private kan levere disse tjenestene til oss, og vi har også hatt en dialog med de andre helseforetakene i landet om vi kan henvise disse guttebarna til andre steder i landet for å få utført inngrepet. Så langt har vi ikke fått løst problemet. Jeg vet at samme problemstilling er aktuell også i de andre helseforetakene, sier fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord.

Det er flere sykehus i Nord-Norge som har urologer, men Helse Nord har likevel bestemt at omskjæring av gutter bare skal skje i Bodø og Tromsø.

• Les også: Nå må norske sykehus omskjære gutter

– Årsaken til det er at legene her er vant med å legge småbarn i narkose. Dette er jo små barn som vi vil ha et så trygt opplegg rundt som mulig.

– Kan det likevel være aktuelt at noen av de andre sykehusene får oppgaven?

– Det får vi se på, men i utgangspunktet er det disse hensynene som er tatt.

Departementet avventer

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet sier det ikke vil bli aktuelt å beordre leger til å utføre disse inngrepene med det første.

– Hvordan Helse Nord får tilbudet på plass, må de avgjøre selv. Om de gjør det selv eller kjøper tjenesten fra private, blir opp til helseforetaket. Vår forventning er at de får det til. Loven skal følges av hensyn til barna, og jeg er også kjent med at Helse Nord jobber for å få det på plass, sier hun til NRK.

• Les også: Legene støtter Høies omskjæringsforslag