Hopp til innhold

Legene støtter Høies omskjæringsforslag

Barnelegeforeningen aksepterer helseminister Bent Høies (H) forslag for å løse et prekært problem. Men legene varsler omkamp.

Bent Høie

FORNØYD: Bent Høie møtte legene onsdag ettermiddag.

Foto: NRK

Legene har vært skeptiske til at dette skulle prioriteres foran helsefaglig nødvendige operasjoner.

– Vi har fått oppklart en del misforståelser. Vi kommer blant annet ikke til å kreve at dette gjøres på barselavdelingen. Det vil være en faglig vurdering hvor det skal gjøres. Og det vil og bli en egenandel som gir uttrykk for at dette ikke er en prioritert oppgave, sier Bent Høie til NRK etter dagens møte.

Helse- og omsorgsdepartementet anslår i høringsnotatet at det foretas rundt 2.000 rituelle omskjæringer årlig i Norge.

– Jeg mener dette forslaget ivaretar, på en god måte, det som er det viktigste hensynet, å gi barna et bedre tilbud slik at de unngår unødvendig skade, sier Høie.

Fornøyde leger

Leder Jan Petter Odden i Barnelegeforeningen sier det var et tilfredsstillende møte.

– Det viktigste er at helseministeren erkjente at dette ikke er helsehjelp, og derfor ønsker et tilbud med egenandel fra pasientene, sier Odden til NRK.

Han og flere andre representanter for legeforeningen møtte Høie onsdag for å diskutere forslaget.

– Med de modifiseringene som er gjort, kan vi si at vi er fornøyd med forslaget. Vi har også ønsket en sikrere ordning for disse guttebarna inntil man får en permanent løsning, sier Odden til NTB.

Høie sier også at inngrepet kan utføres av private aktører, men at det er det offentlige helsevesenet som har ansvaret.

– Hvis det er helsepersonell som har sterke motforestillinger, skal ikke disse tvinges til å gjøre. Dessuten er det en fordel at noen personer trenes opp og har kompetanse på dette, sier Høie.

Prinsipielt problem

Til tross for onsdagens enighet, er Barnelegeforeningen skeptisk til at små gutter omskjæres.

– Dette er en prinsipiell sak. Her gjør man ikke-medisinsk initiert inngrep på et nyfødt barn som ikke har samtykkemulighet. I det ser vi et problem, og vi mener denne saken må utredes ytterligere, sier Odden.

Han sier de er fornøyd med å ha løst et praktisk problem, men at de vil forfølge det prinsipielle. De mener det ikke kan forsvares å utføre inngrep av religiøs og kulturell art på barn som ikke har samtykkemulighet.

– Målet for legeforeningen og fagmedisinske avdelingene er at barnet eller ungdommen på sikt kan avgjøre om dette skal gjøres på egen kropp.

De har vurdert å gå inn for en grense på den medisinske myndighetsalder som er på 16 år.

Den vanligste operasjonen i USA

Det er i all hovedsak muslimer i Norge som får utført omskjæringer.

Leder og forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, sier til Aftenposten at den jødiske minoriteten bare har rundt fem omskjæringer i året.

Departementet påpeker i høringsnotatet at inngrepet er betydelig vanligere internasjonalt enn i Norge. Omskjæring er for eksempel den vanligste av alle operasjoner i USA.

Ifølge offisiell statistikk for 1996 var 60,2 prosent av alle menn i alle regioner i
USA omskåret.

AKTUELT NÅ