Etter fire måneder med lærerstreik gikk arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til det uvanlige skrittet å tvinge lærerne tilbake til klasserommet.
Årsak? Elevenes psykisk helse.
Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte.
Uro for vektnedgang, selvskading, ensomhet og selvmord bidro altså til å stanse lærerstreiken.
– Streiken medførte samfunnsmessige konsekvenser av en så alvorlig karakter at det ville være uforsvarlig å ikke gripe inn i konflikten, sier Persen.
Hun mener streiken hadde negative konsekvenser for barn og unges psykiske helse og alvorlige konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud.
– Konsekvensene rammet utsatte barn og unge særlig hardt, og ble forsterket av at streiken kom i kjølvannet av en pandemi som i stor grad rammet mange av de samme elevene, sier Persen.
Men er det lærerne som har ansvaret for elevenes psykiske helse?
Thomas Benson, universitetslektor i samfunnsvitenskap ved Nord universitet og advokat i arbeidsrett.
– En lærer er ikke en helsearbeider. De har verken utdanning eller har kompetanse på å være helsearbeider. Vi har et barnevern og psykiatritjeneste som tar seg av slike forhold, sier arbeidsrettsekspert og advokat Thomas Benson.
Foto: Petter Strøm / NRKHan mener regjeringen med sitt vedtak om tvungen lønnsnemnd plasserte ansvaret for elevenes psykiske helse på lærernes skuldre alene.
– Det er å dra lærergjerningen altfor langt. Lærere har ikke riktig utdanning for å ivareta elever med alvorlige psykiske helseutfordringer.
Skal behandles i Stortinget
29. november skal Stortinget behandle regjeringens inngripen for å stanse lærerstreiken i høst.
Tirsdag kom innstillingen til Stortinget fra arbeids- og sosialkomite. Flertallet går inn for å støtte regjeringens inngripen, med to unntak – SV og Rødt.
At komiteen ikke står samlet er svært oppsiktsvekkende, ifølge Benson.
– Når man stanser vanligvis alle partier enige.
For at staten skal stanse en streik må følgende begrunnelser være oppfylt.
- Hensyn til storsamfunnet (for eksempel at flyplasser stenges ned eller betalingskaos).
- Fare for liv og helse (for eksempel at ambulansefly ikke vil være operative).
Avviser at liv og helse var truet
Blant dem som tirsdag vil stemme imot, er komiteens leder, Kirsti Bergstø (SV).
Hun avviser at liv og helse var truet, og at det dermed ikke var grunnlag for tvungen lønnsnemnd.
LØNNSNEMND: Etter møte med partene kunngjorde arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) at lærerstreiken ble avblåst 27. september.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK– Mange av rapportene som kom fra helsevesenet, skoler, lærere og foreldre var alvorlige. Men liv og helse var ikke truet. Å avbryte lærerstreiken på et slikt grunnlag er en alvorlig handling.
Hun mener regjeringen må tydeliggjøre hvordan liv og helse sto på spill. Og hvilke alvorlige samfunnsmessige forhold som gjorde det nødvendig å avbryte streiken.
– Det kan ikke vi se er tydeliggjort, sier Bergstø.
Bekymret for streikeretten
Streik er arbeidstakernes viktigste virkemidler. Men i år har tre av fire streiker endt med tvungen lønnsnemnd.
– Det er nettopp på grunn av streiker og kamp fra arbeidsfolk at vi har fått bedre arbeidsvilkår og en mer rettferdig fordeling i Norge, mener Kirsti Bergstø (SV).
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKRegjeringens inngripen i lærerstreiken bekymrer både fagforeninger og politikere.
– Det er alvorlig. Streik det mest virkningsfulle og slagkraftige redskapet som fagbevegelsen og organiserte arbeidstakere har, sier Bergstø.
Det er en tankegang arbeidsrettseksperten ved Nord universitet følger. Benson synes også det er et tankekors at det er en statsråd fra Ap, med føttene plassert i fagbevegelsen, som har begrenset streikeretten.
Om lag 70.000 barn og unge var berørt av streiken da regjeringen grep inn, anslår Utdanningsdirektoratet. Det omfatter 50.000 elever i grunnskolen og 20.000 elever i videregående skole.
Foto: NRK– Hvis dette fortsetter han man ikke lenger streikerett i Norge. Da må man finne et helt annet system, sier Benson.
Også Rødt har erklært at partiet kommer til å stemme mot tvungen lønnsnemnd.
– Dette er et veldig svakt grunnlag. Det er ikke skikkelig dokumentert at skolestreiken bidro til psykisk uhelse slik regjeringen gikk ut fra, har Mímir Kristjánsson tidligere sagt til NRK.
– Vil skape sår
Rødt og SV vil ikke få flertall i Stortinget. Men arbeidsrettseksperten tror likevel saken vil få konsekvenser. Han tror uenigheten vil skape sår i samarbeidet mellom regjeringen og SV.
– Nå skal de prøve å få til et budsjettforlik. Dette vil være med på å gjøre det vondere.
Regjeringen: – Negative konsekvenser
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) skulle gjerne sett at innstillingen fra komiteen Bergstø leder hadde vært enstemmig.
Samtidig avviser hun at streikeretten i Norge er innskrenket.
– Vi må tåle at en streik medfører ulemper for en tredjepart, og en streik blant lærerne vil alltid gå utover elevene, sier statsråd Marte Mjøs Persen.
Foto: Mathias Moene Rød / Mathias Moene Rød– Men når vi når et punkt hvor konsekvensene for samfunnet og for enkeltelever blir så alvorlige at det ikke lenger er forsvarlig å la streiken fortsette, må regjeringen gripe inn.
Persen avviser også at det ikke er skikkelig dokumentert at lærerstreiken bidro til psykisk uhelse.
– Dette er det redegjort for på en grundig måte. Statsforvaltere rapporterte både om bekymringer med tanke på langtidskonsekvenser på elevenes psykiske helse og økt pågang på ulike helsetilbud for barn og ungdom. Vi mottok også en rekke konkrete bekymringsmeldinger om alvorlige negative konsekvenser for enkeltelever.
– Mener du fortsatt at liv og helse var truet?
– Det var en samlet vurdering av flere elementer som til samme medførte alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Dette var grunnlag for inngrepet og det står jeg selvsagt fortsatt ved.
