Streik er arbeidstakernes viktigste virkemiddel.
Men i år har tre av fire store streiker endt med tvungen lønnsnemd.

Det viktigste våpenet

Er den sære ordningen i ferd med å sparke ben på streiken?

– Jenter! Finn vi oss i dette?

Først var det helt stille. Så skrek de:

– Nei!

Høsten 1889 samles flere hundre kvinnelige fyrstikkarbeidere i Oslo seg.

Dette omtales som Norges første streik.

Noen år senere går mer enn 1200 arbeidere ut fra de mørke gruvene i Sulis ut på et islagt vann – det eneste stedet sjefene ikke eier.

De nekter å ta på seg det nummererte blyloddet rundt halsen.

«Slavemerket» kaller de det.

Disse streikene får stor betydning for organiseringen av arbeiderklassen i Norge.

Over hundre år senere streikes det fortsatt.

Lærerne mener lønna ikke speiler den viktige jobben de gjør.

Men streiken stoppet ikke fordi lærerne og KS ble enige.

Regjeringen gikk inn og avsluttet det hele.

Det kalles tvungen lønnsnemd.

«Streik blir et svakere virkemiddel hvis bruken av tvungen lønnsnemd fortsetter å utvikle seg.»

Thomas Benson, universitetslektor i samfunnsvitenskap ved Nord universitet og advokat i arbeidsrett

Men først vil vi ta deg med til da det kokte som verst.

Trond Are Fjordtun løper frem og tilbake.

Han er streikeleder og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Bodø, og har det hektisk med å organisere flere hundre mennesker.

«Jeg har ikke tid til å bli sliten. Kampen holder meg gående, kampen for samfunnet vi skal ha i fremtiden.»

Trond Are Fjordtun, lærer og streikeleder

Som lærer i 26 år har han streiket fire ganger.

– Det er mer enn en streik for lommeboka. Vi vil gjøre læreryrket mer attraktivt.

Lærerne var ikke fornøyde med KS, altså kommunenes representant, sitt forslag i meglingen før sommeren.

Derfor begynte de å streike i juni.

Streikeviljen er stor, og folk bidrar med det de kan.

I Bodø males det streikeplakater og bannere til krampa tar dem.

Tilstandene er kanskje ikke like ille som på fyrstikkpikenes tid, men kampånden er likevel sterk.

På det meste streiker 8000 lærere.

Men etter 111 dager er det over.
Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemd. Igjen.

,

Det ble tredje streik regjeringen stanset denne sommeren.

1) Første streik var flyteknikerstreiken som endte i lockout; heller ikke ambulanseflyenes teknikere fikk komme på jobb. Det ble fare for liv og helse.

2) Den andre var oljestreiken. Norge måtte være en viktig gassleverandør under Ukraina-krigen, sa arbeidsministeren.

«Det var det verste som kunne skje.»

Trond Are Fjordtun

– Det føles som å bli dolket i ryggen av egen regjering.

Torunn Galina Nygaard, lærer

Vanligvis brytes streik ved tvungen lønnsnemd hvis det er fare for liv og helse eller alvorlige samfunnskonsekvenser.

Nå var det fare for barn og unges psykiske helse.

I tillegg til mangel på utdanning etter pandemien.

Men lærerne selv mener dette var nettopp en av grunnene til at de streiket.

«Vi er lærere, ikke utdannet helsepersonell. Det er nettopp misoppfatninga av at lærere skal løse all verdens problemer som er årsaken til streiken.»

Helena da Silva-Tønnessen, lektor

Det er bare Norge og Danmark som praktiserer denne ordningen.

I andre land streikes det helt til partene selv avslutter, eller at streiken begrenses gjennom loven eller avtaler.

Benson mener det var historisk å bruke utdanningsargumentet for å avbryte en streik.

Det har ikke skjedd før.

«Det er farlig for demokratiet hvis streiken mister sin kraft. Det kan skape et lønnsdiktatur hvor staten bestemmer hvilken lønn du skal ha.»

Thomas Benson

I verste fall kan arbeidsgivere bare sitte på gjerdet og vente på at regjeringen skal gripe inn, mener han.

Men arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sa dette da de grep inn:

Men lærerne streiket ikke bare for lønna.

I høst stod nesten 30 prosent av alle studieplassene ledige.

Lærerstudentene flykter.

Men KS, altså kommunene, mente at man måtte se streiken i sammenheng med pandemien og de andre kommunale yrkesgruppene:

«I år trenger vi å se hele laget. Det har vært pandemi. Vi trenger sykepleiere, renholdere, barnevernspedagoger. Alle fortjente et løft.»

Gunn Marit Helgsen i KS' hovedstyre

Men flere mener beslutningen var forhastet:

En kortsiktig strategi i et langsiktig perspektiv.

«Det er tatt for lite hensyn til konkurransesituasjonen. Underskuddet på lærere kan bli verre hvis ikke lønnsutviklingen er forsvarlig.»

Thomas Benson, universitetslektor og advokat i arbeidsrett

Men ikke alle er enige i spådommen om streikens dystre fremtid.

Forsker Åsmund Arup Seip ved Fafo
Picasa / Fafo

«Jeg tror ikke dette vil påvirke streik som virkemiddel i fremtiden.»

Åsmund Arup Seip, seniorforsker ved Fafo

Seip har blant annet forsket på bruken av streik siden 90-tallet.

Siden da er streik brukt i overkant av 50 ganger.

Han ser ingen økning i bruk av tvungen lønnsnemd.

Streiken varte i 111 dager.

Det ble den lengste lærerstreiken i Norgeshistorien.

Elevene hadde ikke hatt et normalt skoleår siden 2019.

Det var nok nå, mente mange.

«Når det går hardt utover en tredjepart, i dette tilfellet barn og unge, synes jeg det er grunn til å gripe inn etter lengre streiketid.»

Åsmund Arup Seip, Fafo

Nå er lærerne tilbake på jobb igjen.

Elevene får sin etterlengtede hverdag tilbake.

Men det er ikke nødvendigvis over.

Tvungen lønnsnemd er bare et forslag fra regjeringen. Det er Stortinget som bestemmer.

Men uansett hva som skjer, kan lærerne streike på nytt igjen ved vårens lønnsoppgjør.

Da gjenstår det å se om tvungen lønnsnemd blir brukt nok en gang.

«Hvis det blir siste utvei, er det det vi må gjøre. Dessverre. Det burde ikke være sånn.»

Trond Are Fjordtun, lærer og streikeleder i Bodø

Multimediajournalist

Petter Strøm

Multimediajournalist

Synnøve Sundby Fallmyr

Redaksjon

NRK Nordland
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal