I dag ble det klart at heller ikke i revidert nasjonalbudsjett går regjeringen inn for arealavgift for norske oppdrettere. Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke øke avgiftstrykket på oppdrettsnæringen.
Konklusjonen faller Nettverk fjord- og kystkommuner tungt for brystet. Sammenslutningen av kystkommuner har i lang tid kjempet for at oppdrettsnæringen skal betale en avgift på sjøarealet som oppdretterne disponerer. Men de ble altså skuffet på nytt.
– Det var forventet en innføring av arealavgift i revidert statsbudsjett, slik et flertall på Stortinget har gitt uttrykk for at de ønsker. Det er derfor overraskende og svært skuffende at forslaget ikke kom nå, men utsettes til en usikker fremtid. Dette oppleves som arrogant av regjeringen, sier ordfører Ole Haugen (Ap) i Hitra.
– Se til Skottland
Han leder sammenslutningen som består av 57 kystkommuner, og forteller at det er mye penger som står på spill.
– Vi har foreslått en avgift lik den de har i Skottland, hvor det er en produksjonsavgift som betyr 16 øre til kommunene per produserte kilo laks. I Norge ville det betydd mellom 230–240 millioner kroner i inntekter for kommunene årlig. Det er veldig mye penger, sier Haugen.
Ordfører Asle Schrøder (Sp) i Steigen forteller at hans kommune ville fått inntekter på 7–8 millioner kroner i året. Det er like mye som kommunen tar inn på eiendomsskatt.
Vil belønne vekst
I en pressemelding forteller fiskeriminister Elisabeth Aspaker at regjeringen heller vil belønne kommuner som legger til rette for den forventede veksten i oppdrettsnæringen.
– Regjeringen vil la store deler av vederlaget for tildeling av nye laksekonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner tilfalle berørte kommuner, sier Aspaker.
Ordfører Haugen mener det ikke er bra nok.
– Det er ikke en løsning som kystkommunene er fornøyd med. Den gir ikke noe tilbake til alle de kommunene som allerede har lagt til rette for havbruksnæringen. Mange steder er det heller ikke mer areal ledig, sier han.
– Ikke en melkeku
Ordføreren på Hitra er selv tidligere oppdretter og han mener han har støtte i næringen for sitt syn.
Men fiskeriministeren vil det annerledes.
– Skal oppdrettsnæringa bli så stor og viktig som kysten ønsker seg, trenger den penger til kompetanseutvikling og å gjøre investeringer for framtiden. Oppdrett er ikke en melkeku man bare kan legge nye avgifter på og håpe på at det går bra, sier Elisabeth Aspaker til NTB.
Fiskeriministeren mener at oppdrettskommunene vil nyte godt av den nye selskapsskatten som fra 2017 vil tilbakeføre 3 milliarder kroner til kommunene.
– Når det spretter opp leverandører og andre aktiviteter som denne næringa genererer rundt kysten, vil kommunene ha nytte av det. Kommunene får med seg hele utviklingen rundt oppdrettsnæringa, sier Aspaker.