Kommunene og fylkeskommunene hadde ved nyttår 116 milliarder kroner i rentebærende gjeld. De kommunale investeringene har i løpet av fem år økt med 50 prosent, og
.Tall fra Statistisk sentralbyrå viser dessuten at kommunenes netto lånegjeld har økt fra 17.055 kroner per innbygger i 2003 til 29.649 kroner per innbygger i fjor.
Årsaken til at kommunene tar opp mer lån, er blant annet fordi de skal bygge nye sykehjem, barnehager og skoler.
Bodø kommune er en av de mange kommunene som har høy gjeld, og som må ta opp lån for å finansiere deler av nye prosjekter. Et eksempel på det er byggingen av det nye kulturkvartalet til 1,1 milliarder kroner, hvor de skal finansiere 240 millioner kroner med lån.
Ber kommunene om å bremse låneaktivitet
– Aktiviteten lånene har skapt har vært gunstig for landet, og holdt aktiviteten i gang under finanskrisen. Vi er bekymret for om kommunene vil klare dette på sikt, sier sjefsøkonom Per Richard Johansen i KS til Nationen.
Han peker på at all vekst som er sterkt lånefinansiert vil ta slutt. Det går ikke i lengden.
– På et tidspunkt vil en for stor del av inntektene gå til renter, sier Johansen.
Økte inntekter hjelper lite
Ifølge KS har kommunesektoren hatt en økning på om lag 15 prosent i inntekter de siste årene, men det hjelper lite når rentekostnader og befolkningsvekst krever mer, mener KS.
Johansen tror kommunene må forberede seg på kutt. For hele kommunesektoren må veksten i driftsutgifter ned.
– Mange kommuner må også kutte i tjenestene. Da er valget å gi tilbud til færre, eller at de som får tilbudet får mindre. Selv i en periode der folketallet øker, er det mange kommuner som har nedgang i folketallet. Det gjelder særlig tallet på barn. De kommunene får behov for å redusere skolesektoren, samtidig får
de flere eldre, og må bygge opp eldresektoren, sier Johansen.
- LES OGSÅ: