Det er egentlig på de smale fjellhyllene langs kysten at sjøfuglene har sitt naturlige habitat. Det er her de har levd i tusenvis av år, i store, skrikende kolonier som skal kunne beskytte hver enkelt krykkje mot farer utenfra.
Men år etter år har norske naturforskere kommet til stadig stillere fuglefjell.
– Det er ganske nedslående, sier seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved Statens institutt for naturforskning.
Døde fugleunger og tomme skall ligger igjen i reirene der det egentlig skulle vært et høylytt leven. Varmere hav, lite mat og stadig flere rovfugler i nærområdet, gjør at krykkjene sliter med å overleve.
Angripes fra alle kanter
Anker-Nilssen er i disse dager på felttur på Røst i Lofoten og kan konstatere at også årets hekkesesong har vært katastrofal for krykkja.
– Det ser ikke bra ut. På ni år har det nesten ikke vært noen unger som har overlevd. Det er den lengste perioden vi har registrert uten vellykket hekking.
Den høye dødeligheten begynner nå å få store konsekvenser for dagens generasjon.
– Store kolonier klarer i større grad å motstå angrep fra ytre fiender, som ørn. Men når det blir lengre mellom reirene, er fuglene mer sårbare og et enklere bytte. Derfor får bestandsnedgangen en selvforsterkende effekt.
Krykkjer som klekkes i bynære strøk ser ut til å ha bedre overlevelsesprosent enn de som klekkes i tradisjonelle fuglefjell. - –Mens krykkjene i hovedkolonien i fjellveggen knapt hadde begynt å bygge reir, klekket de første ungene i veggen på rorbuene inne på Røst, forteller Anker-Nilssen.
Foto: Astrid Rommetveit / NRKFå igjen i fuglefjellet
Kartlegging som er gjort ved fem ulike kolonier langs norskekysten, viser at 1 av 3 krykkjer forsvinner fra det ene året til det andre.
Overvåkningen fra NINA viser at det fra i fjor til i år er en nedgang fra 2000 til 1500 par i kolonien på Røst, som brukte å være en av landets viktigste hekkeområder for pelagisk sjøfugl.
– Da jeg kom hit på 70-tallet var det 25.000 par her. Nå er det 1500. Bestanden angripes fra alle kanter, men det er i hovedsak matmangel som utgjør den største trusselen.
Flykter til mer urbane strøk
Seniorforsker i NINA, Tycho Anker-Nilssen, jobber med kartlegging av sjøfuglbestanden.
Foto: Kari Skeie / NRKSamtidig som krykkjene i fuglefjellet sliter, har krykkjene som lever i mer tettbygde strøk klart seg bedre. Der er ungene i fred for predatorer og livet er mer beskyttet.
– Dette viser at beskyttelse spiller en viktig rolle i dårlige tider og forklarer hvorfor noen arter gjør det bedre i byene enn langs kysten. Kanskje kan tettbygde strøk faktisk vise seg å være et viktig tilfluktssted.
Nilsen tror det bare om noen få år vil være et skifte i naturen slik vi kjenner den.
– Da vil nok kolonien i mer urbane strøk, vokse seg større enn koloniene i fuglefjellene. Det er en stor endring, men kanskje vil det hjelpe krykkja å overleve som bestand.
