Hopp til innhold

Norge har donert 51 beltevogner til Ukraina: – Vil fortsette å støtte så lenge det trengs

Norge donerte i all hemmelighet 51 beltegående kjøretøy til Ukraina via jernbanen i Narvik. Vognene er allerede planlagt erstattet.

Beltevogner lastes opp på jernbanen i Narvik

Beltevogner lastes opp på jernbanen i Narvik. Disse har blitt sendt som donasjoner til ukrainske styrker i deres kamp mot Russland, som har okkupert deler av landet.

Foto: Trygve Hongset / Forsvaret

– Det er nok eksperter som kan si mer om betydningen, men det er en stor donasjon. 51 kjøretøy er mye, og det går inn i en rekke av utstyr som er donert av Norge og Vesten, så det er en stor donasjon.

Det sier Brage Wiik-Hansen, talsperson for Hæren, til NRK.

Siden krigen i Ukraina startet, har Norge donert både sivilt og militært utstyr til Ukraina.

Det siste som har blitt sendt til landet er 51 beltevogner som skal hjelpe ukrainske styrker å komme seg frem i ulendt terreng.

Det bekrefter Regjeringen i en pressemelding, tirsdag.

Pressekontakt i Hæren, Brage Steinson
Wiik-Hansen

Brage Wiik-Hansen, talsperson for Hæren.

Foto: Forsvaret

Vognene ble fraktet fra Narvik, og kom frem i forrige uke. Planen har vært hemmelig for offentligheten, og litt over 100 personer har vært involvert i å frakte utstyret, skriver VG.

Beltegående transportkjøretøy kommer seg frem i terreng hvor hjulgående lastebiler må stoppe og er derfor et viktig supplement til lastebiler for å frakte forsyninger.

– Beltevognene kan for eksempel brukes til å frakte ammunisjon, mat og vann for å støtte ukrainske styrker i felt, der hvor hjulgående lastebiler må stoppe, sier Wiik-Hansen.

Beltevogner blir lastet opp på toget som skal gå fra Narvik og til slutt frakte vognene til Ukraina.

Beltegående kjøretøy blir lastet opp på jernbanen i Narvik.

Foto: Trygve hongset / Forsvaret
51 beltevogner har blitt donert til Ukraina. Planene og transporten ble forsøkt holdt hemmelig for å ikke øke risikoen for sabotasje og lignende.

Norsk versjon av beltekjøretøy

Kjøretøyet kalles internasjonalt M548, mens det i Norge går under betegnelsen NM199.

Kjøretøyene har stått på lager i Forsvaret, men er nå vedlikeholdt. Vognene skal erstattes gjennom allerede planlagte prosjekter.

De er i tillegg satt opp med 12,7 millimeter maskingevær, som kan plasseres på taket, sier Wiik-Hansen.

Norge har tidligere donert en lang rekke kapasiteter til Ukraina, som Nasams luftvern og stridsvogner. Regjeringen har også besluttet at Norge skal donere F-16 kampfly.

– Ukraina har fortsatt sterkt behov for militær støtte i kampen mot de russiske invasjonsstyrkene. Norge vil fortsette å støtte Ukraina så lenge det trengs, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Rena-Leir-241022

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på Rena Leir i fjor.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Men hvorfor var denne donasjonen så viktig for ukrainerne?

Beltevognene gir styrkene på slagmarken en essensiell fordel når de rykker fremover i terrenget.

– Det er i utgangspunktet muligheten til å komme seg fram i terrenget at ukrainerne hadde lyst på disse vognene og at det kommer til å bli viktig for dem. Logistikk er ekstremt viktig i enhver stridssituasjon og det å komme seg fram med førstehjelpsutstyr er viktig, sier Wiik-Hansen.

Beltevogner blir lastet opp på toget som skal gå fra Narvik og til slutt frakte vognene til Ukraina, der de skal brukes i krigen mot Russland.

Beltevogner blir lastet opp på toget som skal gå fra Narvik og til slutt frakte vognene til Ukraina, der de skal brukes i krigen mot Russland.

Foto: Trygve Hongset / Forsvaret

Lokalavis visste om forsendelsen

Fremover, avisen fra Narvik, var klar over forsendelsen, og har egne bilder fra frakten gjennom Narviks gater for et par uker siden.

Av hensyn til sikkerheten for både materiellet og for personellet som skulle håndtere materiellet, ble avisen anmodet av Forsvaret om å vente med å publisere opplysningene til etter at materiellet hadde ankommet Polen.

Dette har Fremover valgt å ta hensyn til, skriver de selv i saken sin.

Sjefen for NLOGS, brigader Anders Jernberg, forklarer årsaken til at Forsvaret ikke ønsker omtale av donasjonen, er på grunn av sikkerheten for både personell og materiell under selve logistikkoperasjonen.

– Det er en krig som forgår. Vi ønsker at materiellet skal komme til fronten uten at det blir sporet underveis. Vi ønsker ikke å gjøre det lett for dem som vil ramme transportene, sier Jernberg som legger til at det i Polen ukentlig skjer uregelmessigheter ved at blant annet elektronikk blir påvirket av «noen».

– Kan det komme flere donasjoner i nærmeste fremtid, Wiik-Hansen?

– Det vil nok absolutt komme flere donasjoner fremover, men det er viktig for oss å vente til ting er på plass, før vi går ut med informasjonen, avslutter han.

Anders Jernberg (t.h) sammen med Kronprins Haakon på Sessvollmoen leir utenfor Gardermoen på østlandet.

Anders Jernberg i NLOGS (t.h) sammen med Kronprins Haakon på Sessvollmoen leir utenfor Gardermoen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Amerikanske stridsvogner snart på plass

Amerikanske stridsvogner av typen M1 Abrams er også snart på plass i Ukraina, sier USAs forsvarsminister Lloyd Austin.

– Jeg er glad for å kunngjøre at M1 Abrams-stridsvogner som USA tidligere har forpliktet seg til å levere, snart er på plass i Ukraina, sa Austin på åpningen av tirsdagens forsvarsministermøte i kontaktgruppen for Ukraina på Ramstein-basen i Tyskland.

USA lovet tidligere i år å sende Abrams-stridsvogner til Ukraina. De er en del av hjelp for over 43 milliarder dollar (i overkant av 466 milliarder kroner etter dagens kurs) som USA har lovet Ukraina siden Russland invaderte landet i februar 2022, skriver NTB.

Austin sier også at det er fremgang i Ukrainas motoffensiv mot de invaderende russiske styrkene. Austin ønsket også Ukrainas nye forsvarsminister Rustem Umerov velkommen.

Amerikanske Abrams-stridsvogner ved base i Colorado.

Amerikanske Abrams-stridsvogner ved base i Colorado.

Foto: Christian Murcock / AP

Abrams-stridsvognene skal utstyres med 120mm panserbrytende ammunisjon som inneholder utarmet uran.

Ammunisjon med utarmet uran er et omstridt tema. Når slik ammunisjon treffer målet, omdannes mye av uranet til støv som tar fyr. Mannskaper om bord i pansrede kjøretøy drepes av splint- og forbrenningsskader.

Utarmet uran er også kjemisk giftig og kan føre til alvorlige skader på nyrer og andre vitale organer. Stoffet er svakt radioaktivt, og det mistenkes at radioaktiviteten er kreftfremkallende og kan bli værende lenge i støv på slagmarken.