Nordmenn tåler ikke naboen – stor økning i antall nabokonflikter

Hvert år håndterer konfliktrådet flere hundre nabokrangler. Små fillesaker skaper stor nabostrid. Er nordmenn kranglefanter?

sinte naboer

Nordmenn krangler om fillesaker, som at naboen griller.

Grafikk: Egil Ursin / NRK

Ja, sier leder av konfliktrådet Nordland, Mona Hammerfjeld.

Konfliktrådet behandlet over 200 flere nærmiljøsaker i 2020, sammenlignet med 2019.

Sommer er høysesong. Det er da naboene kommer ut, sier Hammerfjeld.

– Hva krangler naboer om?

Leder i Konfliktrådet

Leder av konfliktrådet Nordland, Mona Hammerfjeld.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Typiske saker er trær som henger over nabotomta, løv som faller ned i naboens hage eller at trærne skygger for sola, sier hun.

Men det er også konflikter om feststøy, trampolinestøy, røyking på balkongen, grillos som kommer over på naboens tomt, parkering og krangling om at søppeldunkene plasseres feil.

Hammerfjeld har hatt saker der den ene naboen har anmeldt den andre for å mate måser, eller for at den ene tørker fisk mot den andres tomt.

Et annet eksempel er husdyr som forsyner seg av gresset på andre siden av gjerdet, støy fra traktor eller hunder som tar livet av sauer.

– Det er ikke grenser for hva vi nordmenn krangler med naboen om, forteller Hammerfjeld.

NRK har bedt om noen eksempler på saker som har vært i konfliktrådet:

Ble slått med kosteskaft etter feststøy

Han hadde hørt på støy fra naboens grillstue hele natta. I halv tretida ba han naboen om å avslutte festen.

En av festdeltakerne slo han da med et kosteskaft. I konfliktrådsmøtet beklaget festdeltaker og naboen slagene med kosteskaft.

I konfliktrådet ble de enige om at gjerningspersonene skulle dekke utgiftene han hadde hatt med kjøring, bompenger og legevakt.

De beklaget og ble enige om at de skulle informere naboen neste gang de skulle ha fest.

nabokonflit

Noen nabokonflikter ender opp i straffesaker.

Grafikk: Egil Ursin / NRK

Anmeldt for å felle trær

En mann ble anmeldt av naboen for å ha hugget ned trær og busker, som naboen mente sto på hennes tomt. Politiet anbefalte en løsning i konfliktrådet.

Under meklingsmøtet kom det fram at naboene ikke var enige om hvor tomtegrensen gikk.

Han beklaget at han hadde tatt ned trær og busker uten å snakke med henne.

De ble enige om at når det skal felles trær eller fjernes busker skal det være avtalt på forhånd. Trær skal ikke skjerme for sola, noe som skal ordnes i fellesskap, etter at de har snakket sammen.

Han som ble anmeldt fikk ansvar for å kontakte kommunen og be om å få satt opp nye grensepåler og betale kostnadene.

Viste fingeren til naboen

En bonde som driver med geiter i stor skala har også jobb utenom gårdsdriften.

Geitene får først mat når han kommer hjem om kvelden. Når traktoren starter opp blir geitene ivrige og lager støy – såpass høyt at naboene ikke får sove.

I tillegg klager naboer på at bonden holder for høy fart gjennom tunet, noe bonden nektet for. I konfliktrådet vil han heller ha fokus på at naboene trakasserte han.

Blant annet ved å vise fingeren når han kom kjørende. Bonden mente at naboene hadde flytta søppelkassene sine, slik at det ble vanskeligere for han å kjøre traktor og tilhenger.

Da de kom til meklingsmøtet i konfliktrådet var det høylytt stemning. Såpass at mekleren måtte be partene roe seg ned.

Møtet endte opp i en avtale om at begge partene forpliktet seg til ikke opptre truende mot hverandre.

sinte naboer

I mange saker møter meklerne på naboer som ikke har snakket med hverandre.

Grafikk: Egil Ursin / NRK

Voldsomt engasjement

Hammerfjeld forteller at nabokonflikter kan gå på helsa løs for de det gjelder.

– Det engasjerer voldsomt. Sett utenfra er det ofte fillesaker, men folk får livskvaliteten redusert av nabokonflikter, forteller hun.

I fjor håndterte landets konfliktråd 887 nærmiljøkonflikter. Mange anmelder naboen til politiet, før saken havner hos konfliktrådet.

Hammerfjeld forteller at de har saker som har endt opp som straffesaker, fordi naboene blir så sinna at det ender opp i fysiske konfrontasjoner.

Hun mener at nordmenn skiller seg fra andre land. At vi blir oftere krenket.

– I Norge blir vi raskt krenket hvis vi føler at noen tar seg til rette på vår eiendom. Vi har en veldig sterk oppfatning av mitt. Folk mener at de kan gjøre som de vil på sin eiendom, uten å ta hensyn til naboene.

Nordmenn skiller seg ut

Hun får støtte fra Hans Nordahl, professor i atferdsmedisin på NTNU.

– Det handler om kultur. I Norge lever vi i byer og landsbyer med store arealer, og vi eier ofte hus og eiendom.

– Det skiller oss litt fra andre europeiske land. Hvis vi ser ut i Europa bor de fleste tettere og har høyere toleranse for «nærskapen», tilføyer Nordahl.

Nabokonflikter er de konfliktene det løses flest av i konfliktrådet. Rett og slett fordi vi ikke snakker med hverandre, og trenger hjelp til nettopp det.

– Mange ser ikke konsekvensene av å dra disse sakene til retten. Det vil hvert fall ikke bedre forholdet til naboen, forteller Hammerfjeld.

– Vårt mål er ikke at naboer skal være bestevenner, men at man skal kunne hilse på hverandre over hekken, sier hun.