Jussekspert: – Søringkarantene kan være bedre begrunnet enn hytteforbud

Tirsdag kveld er kun nærmere 80 personer bekreftet smittet i Nord-Norge. De siste offisielle tallene fra FHI tilsier at om lag 2500 personer er bekreftet smittet i Sør-Norge.

For å holde smittetallene lave har en rekke nordnorske kommuner innført særegne koronatiltak. Det innebærer at folk som kommer sørfra blir satt i 14 dagers karantene.

Senest i dag gjentok Bodø kommune at de opprettholder karantenereglene for alle som har reist sør for Dovre.

Men dette er svært omdiskutert. Justisdepartementet har siden fredag påpekt at de kommunale koronareglene skaper for mange problemer og gir liten effekt.

Justisminister Monica Mæland (H) har også gitt politiet beskjed om ikke å følge opp brudd på de lokale påleggene.

Rent juridisk er det også strid om vedtakene lokalt er lovlige eller ikke.

Jusekspert med nordnorsk støtte

Jusprofessor Hans Petter Graver tok lørdag et kraftig oppgjør med de kommunale restriksjonene. Han mener den såkalte «søringkarantenen» er ulovlig frihetsberøvelse.

I Nord-Norge er argumentene at det er langt mellom folk og følgelig langt til helsetjenester. Lokale utbrudd kan dermed bli vanskelig å håndtere.

Nå får kommunene støtte fra Anne Kjersti Befring ved juridisk fakultet i Oslo.

Førsteamanuensen berømmer de nordnorske kommunene for deres snarrådighet i den situasjonen som har oppstått.

Befring sier de lokale tiltakene kan ha bidratt til å hindre spredning av smitte lokalt.

– Det må være et mål for alle kommuner som ikke har fått smitte, å beskytte seg. Når det i enkelte kommuner tar sju dager å få svar på en koronatest, kan det være direkte uansvarlig av kommunen å ikke treffe vedtak om at folk fra smitteområder må holde seg hjemme, begrunner hun overfor NRK.

– Det man vet, er at det man gjør lokalt kan være avgjørende for å beskytte befolkningen nasjonalt.

Bakgrunn fra 1853

Befring trekker paralleller til regjeringens hytteforbud.

– Noen av disse lokale karantenereglene kan være bedre begrunnet enn hytteforbudet, mener hun.

Å hevde at tiltakene i nord er ulovlig, mener hun er vanskelig. Kommunene er nemlig tildelt mye fullmakter med hjemmel i smittevernlovens paragraf 4–1.

Befring, som har ansvar for helserett ved juridisk fakultet, og som har jobbet med fagfeltet i 30 år, tar oss med på en liten historietime for å forklare bakgrunnen for fullmaktene:

– I 1853 ønsket Kristiansand kommune å stanse et dampskip fra Kristiania for å hindre spredning av kolera. På denne tiden var det i nettopp Kristiania at kolerasmitten herjet. Men innenriksministeren nektet Kristiansand å stoppe dette skipet av hensyn til næringslivet. Dermed fikk dampskipet legge til kai og passasjerene gå i land. Dette førte til en enorm smitteutbredelse i resten av landet.

Med bakgrunn i denne hendelse vedtok man i 1860 sunnhetsloven. Her ble det lagt stor myndighet til kommunene.

Da smittevernloven kom i 1995 ble denne bygget på sunnhetsloven fra 1860.

– Fullmaktene til kommunene betyr at de kan begrense personers bevegelsesfrihet og de kan begrense arbeids- og næringsliv. Men de må være forholdsmessige. De kan ikke begrense transport av medisiner, nødvendige varer og helsepersonell. Tiltakene må ikke få uønskede virkninger som ikke kan forsvares.

Erna: – Ser på søringkarantenen

Befring understreker at kommunene ikke bare skal vedta tiltak de vet hindrer spredning av smitte, de skal også gjøre tiltak som kan hindre smitte.

På en pressekonferanse i ettermiddag fikk statsminister Erna Solberg spørsmål om hvorvidt søringkarantenen var ulovlig.

Hun sier de jobber med saken.

– Vi mener kommunene har en mulighet til å innføre egne smitteverntiltak, men de skal være relevante og forholdsmessige. I denne dugnaden er det veldig viktig at de deler av norsk næringsliv som faktisk kan fungere, får fungere, sa statsministeren.

Vil se på mulig uheldige konsekvenser

NRK har spurt politiet om de faktisk vil håndheve brudd på de skjerpede karantenereglene i nord.

I en e-post svarer Finnmark politidistrikt at politiet vil komme til å gjøre en juridisk vurdering av vedtakenes lovlighet før de eventuelt vurderer å gripe inn.

– Men det er Fylkesmannen som skal drive lovlighetskontroll med kommunene, legger de til.

Kommunikasjonssjef Wigdis Korsvik hos fylkesmannen i Nordland bekrefter at de jobber med dette nå.

– Vi har rapporteringskrav til Helsedirektoratet. Der vi er bedt om å si noe om mulige uheldige konsekvenser av karantenetiltak som er gjort av enkeltkommuner. Den rapporten er klar i morra.