Det sages flittig i fjæra på Mjønes, utenfor Bodø.
Gravd ned under leire og fjæresteiner ligger noe ekspertene tror er en flere hundre år gammel jekt, som kan vise seg å være et historisk funn.
Denne typen jekter fra Salten finnes det ingen bevarte eksemplarer av. Derfor vekker funnet stor interesse både på Tromsø museum og på Jektefartsmuseet.
Jekter er gamle fraktebåter som var sentral i norsk fiskerinæring fram til begynnelsen av 1900-tallet.
– Vi prøver å gjøre så lite skade på funnet som mulig. Men for å ha en sikker datering, må vi ha prøver, sier Erika Søfting fra Jektefartsmuseet, mens hun ser utover arbeidet funnstedet.
Fagfolkene i fjæra sager biter av stokkene som stikker opp av sanden. Prøvene skal videre til undersøkelse, slik at de kan dateres.
– Da får vi et tverrsnitt av treet, og vi kan stadfeste hvor og når treet ble felt ut ifra åreringenes mønster. Prøvene blir ikke kastet, og kan settes på igjen hvis vi graver ut stokkene i ettertid.
Det ble jobbet hardt på Mjønes utenfor Bodø.
Stokkene som sto opp av vannet har i lang tid blitt kalt "jektestokkene" av de lokale.
Prøvene blir nøye undersøkt av de interesserte fagfolkene.
Deretter lagt i poser og fraktet bort for videre testing.
Båtbygger Kai Lunde og marinarkeolog Stephen Wickler ved Tromsø Universitetsmuseum undersøker tidligere funn.
Eneste av sitt slag
Det som er spesielt med nordlandsjekta er at det er lite fysisk materiale som er igjen.
For historiene om fraktskutene som fra 1600-tallet gikk fra Nord-Norge og sørover til Bergen med tørrfisk, rogn og tran, ble ikke bevart.
Verdens eneste bevarte, originale nordlandsjekt «Anna Karoline» fra 1876, står trygt bevart på Jektefartsmuseet i Bodø.
Jektestokker stikker opp av fjæra på Mjønes.
Josef Benoni Tveit / NRKMen det som kan gjøre dette funnet ordentlig unikt, er dateringen.
– «Anna Karoline» ble bygget i siste halvdel av 1800-tallet i Trøndelag, men vi vet at det var aktiv jektebygging rundt i Salten i Nordland tidligere. Da de slapp opp for skog, ble de siste jektene ble bygget sørover i landet.
Søfting sier at et er flere tegn som tyder på at denne jekten blitt bygget i Salten.
– Det kan bety at den stammer fra 1700-tallet, noe som gjør funnet helt unikt. Det eneste vi vet om disse jektene er fra skriftlige kilder, så dette vil være det første fysiske beviset vi finner, sier hun.
Kan få svar i august
En som var til stede for å følge med på arbeidet var tidligere NRK-journalist og forfatter av boka «Jekta – Eventyrets farkost», Bjørn Tore Pedersen.
Han var svært oppspilt, og klarer knapt vente for å få fasiten på historien til båten.
– Det er veldig spennende og interessant. Det er et stort spenn på noen av funnene. Dette er jo ett av de mest interessante båtfunnene som har blitt gjort i Nordland, om dette er en jekt fra 1700-tallet.
Pedersen har tidligere omtalt jektefarten som «det svarteste hullet i norsk kystkultur». Grunnen ligger i at det ikke var ordentlig kultur i å ta vare på denne historien nordpå.
– Hva gjør dette så spesielt?
– Den endret seg bygningsmessig på 1800-tallet. Vi får bare se hva prøvene viser, som kanskje foreligger i august. Jeg har snakket med gamle folk her på Mjønes som har lekt på disse jektestokkene som barn. Det er veldig spennende.
Bjørn Tore Pedersen er spent på hva prøvene fra jektefartøyet vil vise.
Foto: Josef Benoni Tveit / NRK
