Vil åpne for fiske på haien: – En fantastisk matfisk

Torsk.

Sei.

Laks.

Fisk vi spiser til vanlig.

Hai derimot, det står ikke veldig ofte på ukesmenyen i norske hjem.

Nå anbefales det imidlertid fiske av pigghå i Nordøst-Atlanteren for første gang siden 2009.

– Det er nok mange som har hørt om pigghåen, men få er nok klar over at den kan spises sier matentusiast og forfatter Terje Dørumsgaard.

– Veldig gode nyheter

Pigghåen kan bli opp mot 25 år og rundt 125 centimeter lang.

Den er den mest tallrike haiarten i Nord-Atlanteren og svømmer gjerne i stimer på hundrevis, eller tusenvis av individer.

Før ble det fisket mye pigghå, også i Norge. Dette ble stanset i 2009 da haien ble fredet.

Fortsatt er alt fiske i Norsk farvann forbudt, men det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler nå at det åpnes for fiske i Nordøst-Atlanteren.

– Vi har fulgt med på bestandsutviklingen over lengre tid. Det ser ut som at bestanden er bedre, sier Claudia Junge.

Junge er forsker ved Havforskningsinstituttet og koordinerer bestanden av pigghå for ICES.

John Millar

Haier i Norge

Hvilke haityper finner vi vanligvis i Norge?

Hans Dønnestad

Gråhai

Gråhaien kan bli nesten to meter lang og finnes langs hele kysten. Den er mest vanlig på Vestlandet. Svømmer store avstander og lever av fisk, blekksprut og krepsdyr.

Havforskningsinstituttet

Håbrann

Kalles ofte hvithaiens fetter da den er i haifamilien makrellhaier. Kan bli opp til tre meter lang og lever langs hele kysten. Lever av fisk som sild og makrell. Tidligere ble den brukt som matfisk, men er nå fredet.

Julius Nielsen

Håkjerring

Blir mellom 2 og 7 meter. Trives i kaldt vann. Den er vanlig å finne på dypt vann mellom 200 og 600 meter. Håkjerringa ser ingenting, men har god luktesans. Forskere mener den kan bli opp mot 200 år.

Irvin Kilde

Svarthå

Den minste haien i Norge. Jakter i dype farvann med egne lysorganer. Finnes helt ned mot 2000 meter dybde. Blir ikke større enn 30 til 60 centimeter.

Arne Nævra / Nævra Arne

Småflekket rødhai

Blir opp til en meter lang. Finnes langs hele norgeskysten og lever på grunt vann. Sover gjerne hele dagen, men jakter på natten. Da jakter den etter krepsdyr, muslinger, blekksprut og småfisk.

Ansgar Lothe

Hågjel

Finnes langs kysten i Sør-Norge. Blir nesten en meter lang og tilhører rødhaifamilien. Den lever på bunnen helt ned til 1000 meters dybde. Spiser krill, reker og annen småfisk.

U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration

Kamtannhai

Blir mellom 3 og 5 meter lang. Vanligst på Vestlandet, men finnes langs kysten i Sør-Norge. Lever av fisk, blekksprut, andre haier og skater.

John Millar

Brugde

Giganten i Norge, kan bli opp mot ti meter lang. Er sterkt utrydningstruet. Lever av plankton.

Erling Svensen

Pigghå

Finnes langs hele kysten, men vanligere i Sør-Norge og Trøndelag. Var tidligere en vanlig matfisk spesielt i England, men siden 2009 har det ikke vært fiske.

De siste årene har de fått bedre data som gir en bedre estimering.

– Det gjør at vi kan se veldig tydelig at bestanden er på vei opp. Det er veldig gode nyheter.

Hun forteller at fredningen er hovedårsaken til at bestanden nå ser ut til å ha vokst betraktelig.

– Det har vært en lang tid uten fiske som hjelper bestanden. Det har vært tatt noe som bifangst, men når det ikke fiskes på haien får den mulighet til å komme seg opp igjen.

Les også Michelin-kokk: – Mye bedre enn vanlig torsk

Veldig god matfisk

Forfatter og matentusiast Terje Dørumsgaard forteller at han fisket pigghå første gang på 70-tallet.

– Jeg var på øvelse med et marinefartøy og vi satt line. Da fikk vi stort sett brosme og pigghå. Mannskapet fikk brosme og de som ville fikk med seg pigghå hjem.

Da forsto han at pigghåen bør spises.

– Kjøttet er i utgangspunktet litt rosa, men blir helt hvitt etter behandling. Det er en fantastisk matfisk.

Dørumsgaard forteller at pigghåen kan sammenlignes med kveite, breiflabb eller abbor med tanke på at kjøttet er relativt fast.

– Det er sikkert derfor den har vært populær i England til fish and chips.

Les også Uhyre sjelden kjempe fotografert: – Blir kanskje sett hvert tiende år

Vær obs på ammoniakk

Dørumsgaard driver en egen matblogg der han har beskrevet hvordan fisken enkelt kan brukes.

Den såkalte buklappen kan skjæres bort og friteres, mens resten kan brukes til klassiske fiskekoteletter.

– Den har vært rødlistet i mange år og da har nok også mye kunnskap blitt borte. I prinsippet kan den behandles som en hvilken som helst annen vanlig matfisk.

Om det blir mye pigghå å finne i norske fiskebutikker er fortsatt ikke sikkert. Selv om det internasjonale havforskningsrådet anbefaler fiske gjenstår det at Norge åpner for fiske.

Hvis det plutselig blir mer pigghå å få tak i nevner Dørumsgaard at potensielle sultne nordmenn bør være oppmerksom på to ting.

1. Pigghåen bør spises fersk, hvis ikke skiller den ut ammoniakk. Skal du ikke spise den helt fersk bør den legges raskt i kjøleskapet, eller i fryseren om det er lenge til du skal spise den.
2. Pigghåen har to pigger foran ryggfinnene som man bør være forsiktige med.

LES OGSÅ:

Les også Mystisk fisk havnet i Vetles båt - ekspert sier den er ekstremt sjelden