I vinter eksploderte saltforbruket på veiene

Vegvesenet har i flere år jobbet for å få ned saltingen som skader både biler og natur, og for første gang på flere år opplevde man en nedgang vinteren 2016/2017.

Men forrige vinter snudde det fullstendig. Da ble det brukt 325.000 tonn salt, 95.000 tonn mer enn året før.

– Totalforbruket er for høyt, og trenden vi har sett de siste årene, er ikke ønskelig. Vi synes at 325.000 tonn er mye, sier sjefingeniør Kai-Rune Lysbakken i Vegdirektoratet.

Den tidligere «rekorden» var på 265.000 tonn, vinteren 2015/2016.

Lysbakken mener mye av oppgangen til forrige sesong kan forklares i været. Øst- og Sørlandet opplevde mer snø, og på Vestlandet var det flere dager med vekslinger rundt null grader.

– Det er klart vi over flere år har hatt en oppgang i saltforbruket som vi ikke er fornøyd med. Det er trenden vi ikke er fornøyd med, men variasjonen mellom ulike år må vi leve med, sier han.

Salter for å unngå ulykker

Veisalting har i flere år vekket et stort engasjement, spesielt i Nord-Norge. Det er blitt laget underskriftskampanjer og opprettet Facebook-grupper mot ordningen.

– Grunnen til at det blir saltet, er trafikksikkerhet. Og da er det for å unngå ulykker. Rett og slett, sier Nils Sødal, kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Lars Erik Bønå er leder i interesseorganisasjonen Stopp Veisaltingen. Han har tidligere sammenlignet veisalting med å pisse i buksa.

– Vegvesenet forklarer det med trafikksikkerhet, men det er ikke trafikksikkerhet de lager med saltingen, mener Bønå.

Han mener slapset som oppstår når snøen smelter, skaper mye farligere forhold.

Merk at det er regionale forskjeller i saltbruken. Selv om det totalt sett økte, opplevde eksempelvis region nord en liten nedgang i forrige sesong, får NRK opplyst.

• Er bilen rustet for en vinter med salte veier? Ta quizen!

– Miljøeffekten trenger ikke være stor

Lysbakken i Vegdirektoratet sier de har satt i gang flere tiltak som de håper skal bidra til et mer optimalt saltforbruk. Blant annet har de endret oppgjørsformen i driftskontraktene som inngås fra og med høsten 2018, noe som Lysbakken håper kan gi effekt.

Enkelt forklart har entreprenører som salter veier, tidligere fått godtgjøring ut fra hvor mye salt som brukes. Etter hvert som nye kontrakter inngås, vil entreprenører istedenfor bli betalt for tiden de bruker.

– Vi tror og håper at tiltakene vi har gjennomført skal bidra til en endring, sier Lysbakken, som for øvrig understreker at det totale saltforbruket ikke alene er avgjørende for miljøeffekten saltet har.

Om man bruker 50.000 tonn salt på én veistrekning, vil det være mye verre for miljøet enn å bruke 50.000 tonn fordelt på flere veistrekninger. Når det er flere veistrekninger i Norge som krever salting, kan totalforbruket øke uten at det nødvendigvis går mer utover miljøet, forklarer Lysbakken.