Nå har man lov til å skyte denne fuglen før den har gjort skade

Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Han har med spenning fulgt med på en ny viltforskrift, og vært bekymret for at det skulle bli enda enklere å skyte flere småfugler enn før.

NOF leverte et 14 sider langt høringssvar, og 1. april trådte den nye forskriften i kraft.

Eggen er glad for at de har blitt hørt på flere punkt.

Regelverket har blant annet blitt tydeligere og mer oversiktlig. Det har kommet presiseringer på hva som må til for at man skal få lov til å skyte fugl.

Men nytt er også det at forskriften nå tillater skadefellinger alt før skaden har skjedd – altså om man vurderer at skaden kan bli av stor økonomisk belastning.

Før stod det at skaden måtte ha inntruffet, forklarer Eggen.

– Dette betyr at man skal kunne felle før skaden har inntrådt dersom det ellers vil bli et vesentlig økonomisk omfang.

– Trengs oppsyn fra sentralt hold

Det hører med at skyting av fugl før skade har skjedd, har blitt praktisert ute i flere kommuner en stund allerede.

Men nå kommer det altså også tydelig fram av forskriften.

Svarttrosten er på listen over artene man kan skadefelle uten tillatelse. For NOF er det uforståelig at fuglen er på denne listen, sier Eggen.

Ifølge Eggen er villkårene:

• Skadene må utgjøre «stor økonomisk belastning».
• Det står også at skadefelling må være «nødvendig og egnet» for å stanse skaden.
• Du må også ha prøvd andre tiltak først. Men hvor mye man må ha prøvd, er mer uklart.

– Det eneste som kan hindre ville fugler fra å forsyne seg av bærbusker er å dekke dem til. Å tro at man skal løse noe ved å skyte enkeltindivider er ulogisk.

Derfor mener NOF det er viktig at direktoratet sier tydelig fra om hva de egentlig mener.

– Det trengs en god veileder og oppsyn fra sentralt hold.

Arter på rødlista

At det fremdeles er anledning til å skyte ulike troster, kråkefugler og duer ute i skog og mark etter egen beslutning er også urimelig, mener Eggen.

– Vi ser ikke for oss situasjoner der det skal være nødvendig. Skadefelling burde vært tillatt i helt spesielle tilfeller, og ikke i utmark.

Selv om lista over arter som kan skadefelles har blitt kortere, har kommunene enda anledning til å gi tillatelse til å skyte arter som befinner seg på lista over arter som er i tilbakegang eller små bestander – som kornkråke, stær og gulspurv.

– Fylkesmennene har fått ansvaret for å vurdere skadefelling av flere arter enn før, og det er et steg i riktig retning. De er også nødt til å veilede kommunene tydelig fremover.

Jobber med veileder

Seksjonsleder for viltseksjonen i Miljødirektoratet heter Knut Morten Vangen.

Han forteller at de jobber med en veiledning til forskriften, som etter planen vil være klar til høsten. Den vil også si noe om mulige skadeforebyggende tiltak.

• Les også: Vil åpne for å skyte havørn for å berge ærfuglen

Vangen forteller at arter som svarttrost, skjære og svarttrost sjelden gjør skade som gir grunnlag for skadefelling. Men dersom vilkårene er oppfylt kan de felles uten at man må hente tillatelse først.

– Skadefelling er siste utvei i de tilfeller hvor vilt gjør skade som det ikke er mulig å forhindre med andre virkemidler. Forskriften åpner ikke for høsting av vilt.

Tok med forbud i forskriften

For å hindre at skadefellingstillatelser selges som «vårjakt» er det i forskriften tatt inn et forbud mot salg av skadefellingstillatelser.

– Hvorfor var det riktig å tillate skadefellinger allerede før skaden har skjedd?

– Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 uttalte lovgiver at skadefelling kan skje som et forebyggende tiltak. Bestemmelsen er dermed noe videre enn før loven ble vedtatt.

– Departementet understreket at vilkåret om at skaden allerede skal ha skjedd normalt også bør være praksis etter naturmangfoldloven, men at unntak kan tenkes, for eksempel at det tillates å fjerne en beverbolig eller dam for å hindre alvorlig skade ved oversvømmelse. I prinsippet gjelder dette alle arter, sier Vangen.