Vil åpne for å skyte havørn for å berge ærfuglen

– Ka i himmelens navn e det her?!

Det var tankene som gikk gjennom hodet på hobbyfotograf Marion Klette da hun så en flokk med havørner som hadde samlet seg på et berg på Tverlandet utenfor Bodø.

– Egentlig så sluttet jeg litt å puste. Det var bare helt magisk, jeg har aldri sett så mange ørn på en plass.

Etter at Klette la bildet ut på Facebook har både Bodø Nu og VG skrevet om bildet. Mange har kommentert det er tomt for ærfugler rundt omkring, og det er ørna sin skyld.

Havørn spiser ærfugl

Det er en dramatisk nedgang av ærfuglbestanden langs kysten. På 1980-tallet var det flere tusen ærfugler i Saltstraumen. Under årets fugletelling ble det kun observert tre fugler.

Varmere hav, mindre mattilgang og økt båttrafikk får noe av skylda. Men også havørna.

Forskningssjef ved NINA, Svein Håkon Lorentsen fortalte til NRK at den økende bestanden av havørn forsyner seg av ærfuglhunner på reir, egg og unger.

Ørna tar også voksne hannfugler, og har en egen jaktteknikk.

– De svarte og hvite hannene er lettere å se når de dykker enn hunnene som er brune. Først skremmer ørna fuglene slik at hannen dykker. Så flyr ørna opp i høyden for å holde ærfuglen under oppsikt. Deretter angriper ørna når den kommer opp.

Vil skyte havørn

Stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) vil åpne for å skyte havørn og rovdyr i områder hvor ærfuglen er spesielt utsatt.

– Vi må få ned antallet ørn og rovdyr i egg- og dunvær, for å bevare ærfuglbestanden. I dag er det altfor vanskelig å få fellingstillatelse, mener Mossleth.

Hun viser til at havørn har forrang i dag langs hele kysten.

– Rapporten fra NINA om 80 prosent nedgang i ærfuglbestanden viser at situasjonen er kritisk. Vi kan vi ikke sitte og se på dette. Vi må berge ærfuglen.

Tidligere har Norsk institutt for naturforskning uttalt at det ikke er noen fare for at det skal blir for mange havørn i Norge.

Men Siv Mossleth har ikke tenkt å slå seg til ro med det.

– Jeg vil bringe dette spørsmålet opp i Stortinget. Det må bli lettere å få fellingstillatelse, mener hun.

– Ikke bare ørnas skyld

Hobbyfotograf Marion Klette mener det blir feil å skyte ørn for å berge ærfuglen.

– Vi skylder alltid på et eller annet dyr. Ørna er riktignok et rovdyr, men det er flere årsaker til at ærfuglbestanden går ned. Ørna er helt nydelig. Jeg får en ro i meg når jeg kan være ute og observere disse dyrene, sier Klette.

Norsk Ornitologisk forening avviser at ærfuglens tilbakegang i Norge, og Europa for øvrig, kan knyttes til havørnas antall og utbredelse. Heller ikke de tradisjonelle egg- og dunværene er truet av havørn.

– Selv om havørn kan ta ærfugl, finnes det ingen dokumentert kunnskap om at dette skulle være en utfordring av betydning for ærfuglene i egg- og dunvær, sier maturvernrådgiver Martin Eggen.

Felling av havørn vil også være i strid med rovviltforliket og internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til.

Gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i fylkestinget, Håkon Møller, tror ikke Mosleth vil få gjennomslag for forslaget.

– Det er under ett år siden Mossleth og Senterpartiet foreslo å skyte ned havørn av hensyn til ærfuglen. Det ble heldigvis stemt ned av Stortinget, og det er ingenting nytt i saken som tilsier at dette forslaget vil få en annen skjebne.

– Bør være stolte

Havørnspesialist Aasmund Gylseth sier til NRK at havørnbestanden i Salten er både robust og stabil.

– Salten har kanskje den tetteste bestanden av havørn i verden, og det er noe vi må være stolte å ha rundt oss.

Frem til 1960-tallet var det skuddpremie på ørn. Arten var nesten utryddet i Norge før den ble fredet i 1968. På Værøy i Nordland ble ørnene fanget med bare nevene og de kraftige vingene brukt til sopelimer.

Havørna ble fredet i 1968 etter at bestanden var faretruende lav. Bare få år etter at havørnen ble tatt ut av den nasjonale rødlisten, er bestanden av Europas største rovfugl historisk høy.

Nordland er verdens viktigste hekkeområde for havørn. Forskerne regner nå med at det finnes mellom 12-14.000 havørner langs norskekysten.

Gylseth forteller at havørna er en åtselfugl, og oppfører seg omtrent sånn som gribben i Afrika.

– Dersom ørna samler seg i store flokker er det er garantert mat i nærheten. Det vil alltid være mat de ser etter når de samler seg.

Gylseth sier at det gjerne er ungfuglene som samler seg. De er ikke er så flink til å skaffe seg mat på normalt vis.

– Da samler de seg på et kadaver eller der det finnes mat, som en søppeldynge. Den er et naturlig renovasjonsvesen, og vi skal være glad for at det blir renset opp i naturen. Ligger det et hvalkadaver og flyter, er det ikke lang tid før de har spist i seg hele kadaveret.