Hopp til innhold

I dag sendes det meste av det vi fisker rett ut av landet – nå skal mer bearbeides i Norge

Trålerne skal fortsatt levere fisk til industrien på land, men mer av fisken skal bearbeides i Norge. Det kom fram da fiskeriministeren la fram planen om hvem som får fiske, hvor mye og på hvilken måte i årene fremover.

Fiskebåt, Finnmark Fisk

FRAMTIDENS FISKERINÆRING: Stortingsmeldingen om et nytt forenklet kvotesystem for fiskernæringen blir både mottatt med glede og forbannelse.

Foto: Pascal Gertschen / Finnmark Fisk AS

Nesvik varsler flere endringer i systemet for fiskekvoter. På forhånd var det knyttet mest spenning til om pliktsystemet ville avvikles eller ikke.

Med pliktsystemet blir trålerne pålagt å tilby fisk til sjømatindustrien på land istedenfor å sende fisken ut av landet for bearbeiding. NRK har tidligere fortalt om norsk fisk som reiser jorda rundt før den havner på våre middagsbord.

Det er spesielt bearbeidingsprinsippet som har vært kontroversielt, og fiskerinæringen forventet at bearbeidingskravet ville forsvinne med en liberal Frp-regjering.

Vi ha mer bearbeiding i Norge

Men fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) kom med motsatt budskap. Bearbeidingsplikten skal strammes inn.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik på Kvarøy fiskeoppdrett

– Det går bra i næringen. Gjennom denne meldingen legger vi grunnlaget for at de gode tidene kan fortsette, sier Harald T. Nesvik.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Nesvik fortalte at han har som målsetting å redusere den mengden fisk som i dag sendes til andre land med lavere arbeidskostnader enn oss for bearbeiding der. For så å komme i retur til våre markeder og møte våre produkter i konkurranse.

– For at det skal bli mer bearbeiding av fisk i kystsamfunnene, må dagens regler endres. Regjeringen ønsker å øke kravet til at 75 prosent av fisken som hentes opp skal bearbeides her.

Men for at det skal kunne bli en realitet er statsråden tydelig på at en effektivisering på landanleggene må til.

– Vi må automatiserer og robotiserer mer, sa Nesvik.

Overrasket

Torsk

Norge eksporterte sjømat for 8,7 milliarder kroner i mai i år, en økning på 3 prosent fra mai i fjor.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Fiskebåtene får også en ny fisketillatelse som erstatter alle gamle kvoteordninger. Dette gjøres for å forenkle dagens kompliserte kvotesystem.

Regjeringa vil ha faste kvotefaktorer, altså en fast andel av den disponible totalkvoten.

Stortingsmeldinga blir både mottatt med glede og forbannelse.

Redaktør i Fiskeribladet, Øystein Hage, er overrasket over innholdet.

– Vi ventet at meldingen ville se på pliktene for trålerne og industrien, og eventuelt gjøre et frislipp der. Nå ser det ut som om politikerne opprettholder pliktene og strammer inn, sier Hage.

Han tror trålnæringen vil riste på hodet, og mene at dette er feilgrep.

Fiskeriministeren varslet før pressekonferansen en opprydding og forenkling av reglene som regulerer fiskeriene.

– Jeg kan ikke se at han har klart å verken ordne opp eller liberalisere her, tvert imot, sier Øystein Hage.

Omfattende melding

Andre tiltak i den nye stortingsmeldingen om et nytt forenklet kvotesystem for fiskernæringen er nye fiskeritillatelser, videreføring av strukturkvoteordningen og en ny markedsplass for utveksling av kvoter.

Meldingen inneholder også flere tiltak som skal sørge for et enklere og mer fleksibelt og effektivt system for næringen. Finnmarksmodellen består, med noen endringer.

Fiskeriministeren understreker at det går svært bra i norsk fiskerinæring.

– Gjennom denne meldingen legger vi grunnlaget for at de gode tidene kan fortsette. Slik kan vi skape enda større verdier av de rike fiskeressursene i Norge, sa Nesvik.

Vil lytte til næringa

Cecilie Myrseth

Cecilie Myrseth, fiskeripolitisk talsperson i Ap.

Foto: Pål Hansen / NRK

Regjeringen har jobbet i to år med stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Cecilie Myrseth er glad for at regjeringen ikke skroter hele leveringspliktsystemet. Men, hun er kritisk til at de svekker en allerede krevende og dårlig tilbudsplikt.

– Arbeiderpartiet vil nå gå nøye gjennom det som er lagt fram og lytte til innspillene fra kysten og næringa i den videre behandlingen av saken, sier hun.

Styreleder Jonny Berfjord i Fiskebåt er glad for den politiske avklaringa dagens melding kommer med. Men, i en pressemelding sier han at han ikke er fornøyd med forslaget om statlig beholdning av kvoter.

– Det bryter med prinsippet om fiskernes rett til å høste ressursene, sier han.

SV: – Et svik

Roger Hansen i Norges Fiskarlag er gir kvotemeldingen terningkast fire.

Det at man får til et kvotesystemet som også forenkler systemet slik at det ikke bare er et fåtall mennesker som skjønner kvotepolitikken, er positivt.

Like fornøyd er ikke SVs nestleder og næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes. Han kaller stortingsmeldingen et svik mot kystens befolkning.

Torgeir Knag Fylkesnes

– Nå må kysten samle seg og stå opp nok en gang mot Frps storstilte liberalisering av havet vårt, sier Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

– Dette vil gi enda færre langs kysten rett til å fiske. Det er den største liberaliseringen av norsk fiskeripolitikk siden Svein Ludvigsen var fiskeriminister. Regjeringen har laget en omfordelingsmaskin hvor historiske rettigheter kystens folk har hatt i hundrevis av år, effektivt overføres til de aller rikeste, sier han til NTB

Helårs arbeidsplasser

Endringer i kvotesystemet har med jevne mellomrom ført til frykt for at kvoter skal samles og selges, at lokale fiskebåter skal settes på land og kystsamfunn skal mørklegges.

Blant punktene er også helårs arbeidsplasser og å bruke hele fisken, såkalt restråstoff.

– Regjeringen ønsker flere trygge og attraktive jobber i næringen og i industrien. Mulighetene for å tilby helårs arbeidsplasser er nært knyttet til industriens konkurransekraft, sier Nesvik.

Per Sandberg

I 2017 så daværende fiskeriminister Per Sandberg seg nødt til å trekke stortingsmeldingen om kvotene fordi han ikke hadde flertall for endringene. Dagens melding er en avslutning på arbeidet Sandberg startet på.

Foto: Arild Moe / NRK