NRK Meny
Normal

– Uten diagnosen ville vi vært en oppløst familie

Unge i Nordland får oftere diagnosen ADHD enn unge i resten av landet. Lisbeth Fjell Leithe fra Bodø har syv barn. De fleste av dem er diagnostisert med ADHD.

Lisbeth Fjell Leithe

Lisbeth Fjell Leithe med de to av barna sine. Sina Leithe står til høyre, mens Susanne Helen Leithe står til venstre for moren. Alle tre har diagnosen ADHD.

Foto: Øystein Nygård

Lisbeth Fjell Leithe holder frem plastboksen med medisiner som både hun selv og flesteparten av de syv barna hennes bruker for at hverdagen skal gli bedre.

– Hadde ikke vi fått den hjelpen vi har fått, hadde vi vært en oppløst familie, sier syvbarnsmoren.

Hun fikk selv ADHD-diagnosen i voksen alder. Også flere av barna hennes har etterhvert fått samme diagnose.

– Vi begynte å merke det i barneskolealderen. Flere av barna fikk problemer når hverdagen ble styrt av krav og klokketider. Vi visste ikke hva som var galt og gjorde nok mange feil i starten. Vi visste rett og slett ikke hvordan vi skulle håndtere barna.

Geografiske forskjeller

I Norge er det store geografiske forskjeller i hvor mange barn og unge som får ADHD-diagnosen.

Nordland er det fylket hvor det prosentvis gis flest diagnoser til unge mellom 13 og 17 år. Her har åtte prosent av guttene diagnosen, mot kun 3.7 prosent av guttene i Vest-Agder. Blant jentene i Nordland har 4,3 prosent diagnosen. Bare én prosent av jentene i Vest-Agder har det samme.

– Vi antar dette viser en forskjell i henvisningspraksis og grunnlaget for å stille diagnoser, sier avdelingsdirektør Heidi Aase, prosjektleder ved Folkehelseinstituttet for «ADHD i Norge - en statusrapport».

Hun sier de store forskjellene kan tyde på både over- og underdiagnostisering.

– Noen har nok fått diagnosen som ikke skulle hatt den, mens andre burde fått den men ikke har fått den, sier Aase.

Prosentvis andel unge mellom 13-17 år med ADHD-diagnose

Fylke

Prosentvis andel gutter

Prosentvis andel jenter

Nordland

8,1

4,3

Hedmark

8,0

3,6

Aust-Agder

7,8

3,6

Sør-Trøndelag

7,6

3,1

Vestfold

6,5

3,0

Buskerud

6,4

2,7

Østfold

6,3

2,7

Telemark

6,2

2,6

Rogaland

6,0

2,5

Nord-Trøndelag

6,0

2,3

Troms

5,6

2,2

Finnmark

5,5

2,3

Hordaland

5,1

2,3

Oppland

5,0

2,1

Møre og Romsdal

5,0

2,1

Akershus

4,3

1,9

Oslo

4,0

1,4

Sogn og Fjordane

3,9

1,1

Vest-Agder

3,8

1,0

Har tatt tallene til etterretning

Tallene er basert på perioden fra 2008-2013. Ved Nordlandssykehuset har de nå begynt å jobbe på en annen måte i kartleggingen av barn og unge.

– Vi har igangsatt en del rutineendringer og har fokus på å kvalitetssikre diagnosen som blir gitt av behandlere, sier Tarald Sæstad, seksjonsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset.

– Betyr det at noen av de diagnosene som er satt, har vært feilaktige?

– Det har vi ikke noe belegg for å si. Det er de diagnosene som er satt, ut i fra de kriteriene som var.

Lisbeth Fjell

Lisbeth Fjell Leithe viser frem medisinene hun selv og flesteparten av barna hennes bruker.

Foto: Øystein Nygård

Glad for hjelpen diagnosen ga

Hos familien Leithe er de takknemlig for oppfølgingen og hjelpen diagnosen ga.

– Når vi fikk hjelp til å takle problemene, fikk vi det mye bedre som familie. Jeg tviler ikke på at diagnosen var rett, sier syvbarnsmoren.

Datteren hennes, Sina Leithe, fikk diagnosen da hun var 8 år gammel.

– Jeg var veldig urolig og sint. Jeg visste ikke hvorfor jeg var så sint, sier hun.

Hun vil ikke tenke på hvordan livet hennes hadde vært uten diagnosen og ADHD-medisinene.

– Jeg vet ikke engang om jeg ville vært i live. Jeg ville i hvert fall ikke hatt det så bra som jeg har det nå.