NRK Meny
Normal

Hurtigruten: – Kystruteavtalen er ikke særlig lønnsom

Hurtigruten frykter ikke konkurransen og lover å seile langs norskekysten selv om de taper anbudskampen om den nye Kystruteavtalen.

Daniel Skjeldam

Vi vet at departementet legger opp til at det skal være en konkurranse om anbudet. Den skal vi møte. Ingen kjenner kysten som Hurtigruten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam til NRK.

Foto: Arne Flatin / NRK

I går ble det kjent at Regjeringen vil dele kystruten opp i tre «pakker». Det betyr i praksis at det fra 2021 kan være tre forskjellige rederier som seiler den tradisjonsrike ruten mellom Bergen og Kirkenes.

Det betyr også at det ikke er sikkert at det er Hurtigruten AS som vinner anbudet og får støtte fra staten for å seile innom alle de 34 havnene Hurtigruten seiler innom i dag.

Men Hurtigruten frykter ikke konkurransen fra for eksempel Torghatten, Fjord1 eller andre.

– Vi vet at departementet legger opp til at det skal være en konkurranse om anbudet. Den skal vi møte. Ingen kjenner kysten som Hurtigruten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam til NRK.

– Samferdselsdepartementet har delt opp anbudet nettopp for å sikre reell konkurranse, hva tenker dere om det?

– Vi har hele tiden ønsket konkurranse velkommen. Samtidig har vi vært klare på at vi mener at behovene til befolkning og næringsliv langs kystens må komme først.

Avhengig av inntektene fra turistene

I dag får Hurtigruten cirka 750 millioner kroner i året for å seile mellom Bergen og Kirkenes. Gjennom avtalen forplikter Hurtigruten seg til å seile innom alle 34 havnene langs ruten daglig, og sette av kapasitet til et bestemt antall lokale passasjerer og en bestemt mengde gods.

– Kontraktene skal tildeles leverandører med lavest tilbudt pris. Frykter dere en budkrig?

– Vi i Hurtigruten har sagt at vi ønsker en ny avtale, men vi vil også overleve godt uten den. Det er mange som har en oppfatning om at Kystruteavtalen er svært lønnsom. Det er den ikke. Uten inntektene fra turistene, hadde vi aldri kunnet gi lokalbefolkningen det tilbudet de har i dag, sier Skjeldam.

– Hva gjør dere dersom dere taper anbudet og ikke lenger har en avtale med staten?

– Hvis vi ikke får kontrakten, skal vi fortsatt satse knallhardt på norskekysten. Vi vil satse på reiselivet og opplevelsene. Det nye anbudet utelukker oss fra å ta med lokalpassasjerer. Vi vil gå til færre, og kanskje andre, havner. Vi vil fortsatt konkurrere på norskekysten, men da som et rent reiselivsprodukt.

Hurtigruta Nordlys på Finnsnes

RIKSVEI NUMMER EN: Siden sent på 1800-tallet har Hurtigruten betjent kysten vår. Riksvei nummer 1 ble den kalt, og det skapte stor furore langs kysten da det i 1974 var snakk om å legge ned tilbudet.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Vil gi en reell konkurranse

Transportforsker Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen på Nord universitet tror de nye anbudskriteriene ikke taler til Hurtigrutens fordel.

Gisle Solvoll

Transportforsker Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen på Nord universitet.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

At man kan vinne en enkelt «pakke» med kun tre båter, gjør at flere kan konkurrere.

– Det er en ulempe for Hurtigruten ASA, men det blir lettere for andre å vinne anbudet siden man ikke trenger å stille med 11 båter. Det vil bli en reell konkurranse som vi ikke har hatt tidligere.

At hver pakke blir evaluert på selvstendig grunnlag er gunstig for nye aktører som skal inn – men altså mindre gunstig for selskapet Hurtigruten, som vil få tøffere konkurranse.

– De risikerer å tape en eller to pakker, og sitter da igjen med en mindre del enn de har i dag. Hurtigruten kan heller ikke legge inn et anbud på hele pakken.