Har brukt 60.000 dugnadstimer på dette: – En kulturskatt

Etter nærmere 30 års innsats, åpner i dag et unikt bygg. På innsiden kan du oppleve en av verdens største museumsgjenstander.

Det nye hurtigrutemuseet står klar til å ta imot gjester.

Det nye museet står klart til å ta imot gjester.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen

I dag kl. 14 er et spesielt tidspunkt for Vesterålen. For norsk kysthistorie. Kulturminister Abid Raja foretar den offisielle åpningen.

Det er det nye, nasjonale Hurtigrutemuseet som endelig står ferdig. På Stokmarknes i Hadsel. Der hvor hele eventyret i sin tid startet.

Her kan du gå om bord i den historiske Hurtigruta MS Finnmarken fra 1956. Eller kjenne på atmosfæren til DS Finmarken fra 1912.

Grunnsteinen ble lagt ned i 2019. Men ideen med prosjektet, og arbeidet med å realisere det, skriver seg mye lenger tilbake.

Nærmere 30 år snakker vi om, med innsats fra en stor dugnadsgjeng.

En som har vært med siden starten, er primus motor Sten Magne Engen.

– Vi har et grovt anslag på 60.000 dugnadstimer. Men det reelle tallet er nok mye høyere. Det har vært mange, og lange, prosesser, forteller han.

Før bilde nr 1.

Slik så gamle Finnmarken ut før det ble satt i stand.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen
Slik så gamle Finnmarken ut før det ble satt i stand.

Slik så gamle Finnmarken ut før det ble satt i stand.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen
Slik så gamle Finnmarken ut før det ble satt i stand.

Slik så gamle Finnmarken ut før det ble satt i stand.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen
­

Slik så gamle Finnmarken ut før det ble satt i stand.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen

Mye arbeid

Ett eksempel som illustrerer det massive arbeidet bak, er seksjonen fra DS Finmarken.

Den ble funnet, helt tilfeldig, dypt inne i en skog i Beekbergen i Nederland.

I 50 år var den i drift som en del av Hurtigruten, før den ble solgt i deler. Tilfeldig havnet akkurat denne biten hos et ridesenter i Nederland.

Med frakten, innredning og huset den skulle stå i, var bare denne operasjonen et prosjekt med prislapp på hele 20 millioner.

Salongen i det gamle dampskipet Finmarken fra 1912.
Foto: Eldar Syvertsen
– Den originale trappa er der. Det er autentiske tepper på gulvene, stoffer og mer. Det har vært et enormt arbeid med alt av treskjæring med mer. Følelse av Titanic å gå inn der, sier Lina Vibe, enhetsleder i Hurtigrutemuseet.

Arbeidet innvendig er så en annen historie.

En tapetspesialist kom for eksempel oppover og klarte, etter seks-syv forsøk, å rekonstruere designet på deler av tapetet som ble brukt.

Med farger og det hele.

– Han tok kontakt med et verksted i Øst-Tyskland, og fikk produsert tapetet der etter flere forsøk.

– Så var det å få laget originalløpere fra 1912. Vi fikk tegnet disse i Norge, og så produsert de i Belgia. Det er så mange ting.

– Ta lampettene i musikksalongen. De var tatt vekk. Men takket være bilder og tegninger, så fikk vi laget det i Tsjekkia. Akkurat slik de var!

Hurtigrutemuseet på Storkmarknes

For snart 30 år siden ble hurtigruta Finnmarken gitt i gave fra rederiet. Museet er bygd med offentlige kroner, men hadde ikke vært mulig uten utrettelig innsats fra en stor dugnadsgjeng.

Foto: Bjørn Eide

Høy prislapp

Det er kommunen som står som byggherre. Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum (det er her Engen kommer inn), de står som eier av båtene og gjenstandene i museet.

– Og så driver Museum Nord dette, og selger billettene.

Skipet har blitt feiende flott.

Finnmarken har blitt feiende flott.

Foto: Ole Dalen / NRK

Kostnadene med få satt båtene i stand har blitt dekket takket være midler fra blant annet fylket og Sparebankstiftelsen.

Samt private bidrag. Givergleden har vært stor, forteller Engen.

– En dag spurte jeg en kar om 100.000 mer for brannsikring på dampskipet. «OK» skrev han. Og neste dag var pengene på konto!

Selve bygget ble til slutt et spleiselag mellom stat, fylke og kommune.

– Første bud var 40 mill. hver. Men det ble jo adskillig mer til slutt.

Nærmere bestemt 210 millioner.

– Hva er drivkraften?

– Jeg har selv vært kaptein, og reist mye i utenriksfart. Men når jeg ser den kysten vi har, med nordlys og alt, så er det en kulturskatt!

Bli med inn og se.

Rik historie

Museet som står klart har møtt mange skjær. Så sent som i 2017 hang det i en tynn tråd.

Men nå er det en gledens dag. Det store signalbygget skal sette tettstedet i Vesterålen på kartet.

– De ønsket virkelig et bygg som satte Stokmarknes på kartet, og det tror jeg vi har lyktes med ut ifra de tilbakemeldingene vi har fått så langt, sier arkitekt Gunnar Næss fra Linkarkitektur.

De gedigne glassflatene er et virkemiddel for å se skipet. Men også for å skape utsyn mot naturen.

Hurtigruten forteller historien om Norge og kystforbindelsen.

– Man må huske på at før hurtigrutetrafikken startet kunne det ta tre måneder å bringe et brev fra Oslo til Finnmark. Når hurtigrutetrafikken startet, tok det ti dager fra Bergen til Kirkenes.

Med på å bevare kystkulturen

Det var i 1893 vesterålingen Richard Withs dampbåt, DS Vesteraalen, ble satt i trafikk langs norskekysten.

De daglige avgangene gikk først fra Trondheim til Hammerfest, og senere fra Bergen til Kirkenes.

Resten er historie, som man sier.

Det er en rik og viktig del av norsk kysthistorie som skal fortelles, og museumsleder Lina Vibe er fornøyd med resultatet.

Det nye museet står klart i all sin prakt.
Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen

Vibe mener fortellingen om Hurtigruta – som den store, viktige aktøren i nasjonal samferdselshistorie, har vært underkommunisert.

Med det flotte museet som nå åpner, håper og tror hun det blir enklere å formidle historien også overfor nye generasjoner.

– Det har vært en grunntanke at de som kanskje ikke har reist med Hurtigruta selv, kan gå om bord og oppleve en tidsperiode. Kjenne på stemninga og atmosfæren.

Målet på sikt er 80 til 100.000 besøkende i året.

Kysthistorie i vinden som aldri før

For to år siden åpnet Jektefartsmuseet i Bodø. Om et par år skal Hvalmuseet på Andenes åpne.

I tillegg jobbes det også med et skreimuseum i Vågan i Lofoten.

Steinar Aas, professor i historie ansatt ved Nord universitet i Bodø

PROFESSOR: Steinar Aas ved Nord universitet.

Foto: Nord universitet

Disse museene er viktig for identitet og tilhørighet, mener professor Steinar Aas i moderne historie ved Nord universitet.

– Det er med på å synliggjøre vår bosettingshistorie. Det handler om identitet, tilhørighet og hvor vi skal.

Med kystmuseene har vi fått et mye mer fullkomment bilde av hva Norge er som nasjon.

– Kystkommunikasjonen har vært ekstremt viktig for å binde sammen landet. Det meste av liv og røre har jo vært langs kysten.