Initiativtaker Greta Solfall, som sammen med datteren Maria Elisabeth Solfall Tuflåt fra Glomfjord er ikke redd for reaksjoner på kraftturbinene i bunaddsølvet fra bunadspolitiet.
– Det omgår vi ved å kalle det en folkedrakt. Det er svært strenge regler for å få godkjent en bunad, så det har vi ikke tenkt på en gang sier Greta Solfall tiol NRk.no.
Sølvsmed Lise Bugge har brukt turbinhjulet i hovedsølja, ørestikkene, beltespenna, mansjettknappene og knappen i veska. Videre har søljene lenker som symboliserer vann og vanndråper.
– I midten av både ørestikkene og hovedsølja har vi fått festet smykkesteinen aquamarin. Dette valget kom av av at det tidligere har vært et smykkesteinsbrudd i Fykanfjellene, forteller Greta Solfall.
10.000 års historie
Men det er langt fra bare industrihistorie som har fått plass på den nye drakten. Glomfjord er ikke bare kjent for industri, kraftproduksjon og store bedrifter som REC og Hydro.
– Vi har noen utrolig vakre 9000 år gamle helleristninger som viser elg, rein, bjørn og kveite, som har ønsket å få fram i lyset. Dessverre gjør fullgjødselstøv fra industriproduksjonen at disse er i ferd med å gå tapt, sier hun.
Sterk identitet
Også kommunens karakteristiske grønnfarge, som også skyldes fullgjødselstøv, fjellet Glomfjordløva, trappetrinn i fjellet, stein fra et nedlagt smykkesteinsbrudd og viktige årstall i kommunens historie er med på bunaden.
– I 1912 startet anleggsvirksomheten i kommunen, i 1920 kom kraftstasjonen i drift og i 1947 ble Hydro etablert. Alle årstallene er brodert inn i drakten, sier Solfall.
Flere bestillinger
Mor og datter har allerede fått inn bestillinger på drakten. Nå skal det tas patent på designen, og en liten bedrift skal etableres.
– Ja, responsen har vært så stor at vi nesten er litt småstressa. Men vi håper å ha ferdig drakter til neste års konformasjon. Dessuten har vi også planer om en herredrakt. Det bil bli en drakt i rallarstil, forteller Solfall.
