Her er Hurtigrutens pengebinge

I solrike Australia er det Hurtigruten tjener pengene sine. Selskapet tjente mer penger på utleie av «Finnmarken» enn på alle de andre skipene tilsammen.

MS Finnmarken

PENGEBINGE DOWN UNDER: Hurtigruten håver inn på utleie av MS «Finnmarken» til Australia.

Foto: Kai Albrigtsen

Trygve Hegnar

GLISER BREDT: Trygve Hegnar.

Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Styreleder Trygve Hegnar er strålende fornøyd med resultatet, som viste en resultatforbedring på 658 millioner kroner fra året før.

– Å klare å redusere underskuddet med over 600 millioner kroner er intet mindre enn fantastisk. Jeg vil bli veldig skuffet om 2010 ikke ender med overskudd. Prossessen med å få ned utgiftene og øke inntektene har vært god, og kommer til å vise seg enda bedre om ett år, sier Hegnar til NRK.

Tjener penger på utleie

Utleie av skip til hotellformål, lave drivstoffutgifter og lavere renter på milliardlånene selskapet har, er det som banker ned underskuddet.

Det kriserammede selskapet har gjennomført en omstilling som dramatisk forbedrer resultatet. Paradokset for Hurtigruten, som lever av passasjerene – er at de gode resultatene i mindre grad kommer fra det som skal være kjernevirksomheten, som er passasjerdriften.

– Både utleien av «Nordnorge» i fjor og kontrakten med «Finnmarken» i Australia er svært gode kontrakter for oss. Årsaken er at de utnytter kapasiteten på båten 365 dager i året. Det er den store forskjellen til å gå på norskekysten hvor vi bare har en veldig kort periode hvor vi klarer å få full utnyttelse, sier administrerende direktør i Hurtigruten Olav Fjell.


Hurtigruten inngikk i fjor en kontrakt om utleie av MS «Finnmarken» som hotellskip ved Gorgonfeltet i Vest-Australia. Avtalen med Boskalis Australia Pty Limited har en varighet på 18 måneder, men kan bli forlenget ytterligere 18 måneder. Kontrakten, som inntrådte på nyåret inkluderer også et innleid forsyningsskip og har en totalverdi på 697 millioner kroner.

Passasjerene svikter

Antall gjestedøgn fra rundreisepassasjerene viser nedgang, og det er høyere billettpriser som bidrar til inntektsøkningen her. Olav Fjell er skuffet over tilbakegangen fra de som reiser korte strekninger.

– Vi satser for fullt på vintertursme, og jobber med ytterligere tiltak som skal få passasjerene tilbake igjen, sier Fjell.

Også Hegnar understreker at norskekysten fremdeles skal ha høyest prioritet framover.

– Vårt hovedfokus er norskekysten, og selv om cruisedriften ga betydelige inntekter kommer vi ikke til å øke satsingen der, understreker Hegnar.

Vinterturister

Eva Klebe, fra Hamburg

Eva Klebe fra Hamburg

Foto: Øystein Nygård / NRK

Og satsingen på vinterturisme er en suksess. Eva Klebe fra Hamburg ombord i MS «Vesterålen» er på sin første tur med Hurtigruten. Og hun var aldri i tvil hvilken årstid hun ville oppleve verdens vakreste sjøreise.

– Noen venner av oss fortalte at det er fantastisk å reise på denne tiden av året, og det er det virkelig. Du får oppleve norgeskysten på en måte som man ikke får om sommeren, sier hun.

Harald Solbakken fra Sandes er hurtigruteentusiast med 70 turer bak seg – 20 av dem rundreiser.

Harald Solbakken fra Sandes.

Harald Solbakken fra Sandes

Foto: Øystein Nygård / NRK

– Det er mye mer folk er i dag, enn det var bare for noen år siden. Det er ikke mange år siden jeg var ombord på Hurtigruten og det kun var fire passasjerer ombord. Hurtigruten har blitt mye bedre til å drive reklame og til å selge vinteren som produkt. Og der har de et godt produkt, det er helt sikkert, sier han.

Sliter med gjeld

I fjor vinter var Hurtigruten i praksis konkurs, og ble berget av en kapitalutvidelse og en ordning med den gruppen av banker som har gitt selskapet milliardlån.

Hurtigruten har startet nedbtaling av lånene, men fortsatt har selskapet en langsiktig gjeld på 3,7 milliarder kroner, og kortsiktig gjeld på nesten 600 millioner kroner. For Hurtigruten vil en sterk vekst i renten være negativ.

Konsesjonsthriller

Eftas overvåkonsorgan ESA stikker kjepper i julene for arbeidet med de nye anbudsdokumentene for trafikken med båt mellom Kirkenes og Bergen.

Anbudsdokumentene skulle etter planen være ferdige fra Samferdselsdepartementets side, men en ny politisk ledelse i departementet, og et kritisk ESA, skaper usikkerhet rundt viktige rammevilkår for Hurtigruten.

Skeptisk

ESA er skeptisk til det statlige kjøpet av tjenester hos Hurtigruten. Dersom den brukes feil kan denne støtten kan bli oppfattet som subsidiering.

Staten kjøper tjenester for å sikre transporten av gods til lokalsamfunnene langs kysten, men ESA er usikker på om pengene går til subsidiering av reiselivs- cruisedelen av selskapet.

Konkurranse

Hurtigruten vil sannsynligvis ikke få konkurranse om anbudet fra norske eller utenlandske selskaper, men likevel gjør ESA-situasjonen sitt til at aksjemarkedet er usikker når det gjelder framtidige inntekter.

Dette har gitt seg utslag på Oslo Børs i dag, der kursen har gått ned til tross for at selskapet leverte sitt beste resultat på lenge.