Hopp til innhold

Kulturtopp fikk 1,6 millioner kroner for å forlate prestisjeprosjekt. Her er årsaken

Intern krangling kostet nyansatt direktør jobben og førte til millionsmell for kulturhovedstadsprosjektet i Bodø. Inntil nå har det vært uklart hvorfor.

Mette Kaabye blir kunstnerisk direktør for Bodø 2024

Mette Kaaby fikk 1,6 millioner kroner i sluttpakke da hun forlot Bodø 2024. Hun ønsker ikke å kommentere de nye opplysningene NRK sitter på.

Foto: Nordland fylkeskommune

Kun få måneder etter at Mette Kaaby ble ansatt som kunstnerisk direktør, ble det full krise internt hos Bodø 2024.

Kaaby ble avsatt og fikk med seg en sluttpakke på 1,6 millioner.

Dermed fikk prestisjeprosjektet, med et budsjett på 300 millioner kroner, den verst tenkelige starten.

Nøyaktig hvorfor Kaaby måtte gå har vært et mysterium. Ingen av partene har villet uttale seg og Bodø 2024 har nektet NRK innsyn i begrunnelsen. Inntil nå.

Etter gjentatte innsynsbegjæringer og purringer har NRK fått delvis innsyn i forhåndsvarselet om oppsigelse som ble sendt til Kaaby i mars.

Fulgte ikke mandatet

Blant annet skal en klinsj med kunstnerne vært utgangspunktet for konflikten.

«Partene er uenige om kunstnerisk strategi og gjennomføring av mandatet, og har derfor blitt enige om at samarbeidet avsluttes».

Slik formulerte partene seg i en pressemelding da samarbeidet var over.

Nå viser det seg at uenigheten har vært langt større en dette. Både interne og eksterne samarbeidsproblemer har blitt pekt på som noe av årsaken til at Bodø 2024 ville avslutte samarbeidet.

Det viser dokumentene som NRK har fått innsyn i. Der står det blant annet:

NRK har gjennom kildearbeid fått tilgang til Kaabys skriftlige tilsvar. I tilsvaret går Kaabys advokat ut mot påstandene fra Bodø 2024.

I sitt tilsvar skriver Kaabys advokat at ledelsen i Bodø 2024 verken har vist vilje eller har hatt ønske om å legge til rette for et godt samarbeid. Her pekes det blant annet på manglende informasjon.

Ingen kommentar

Kaaby selv ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til sin advokat.

– Vi har ikke kommentar til dette på nåværende tidspunkt, sier Catriona Elisabeth Vågen McIntyre fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig til NRK.

Heller ikke Bodø 2024 ønsker å kommentere påstandene som kommer fram i dokumentene.

Det hører med til historien at partene i sluttavtalen har signert på at saken ikke skal kommenteres.

– Kunne ikke fått en dårligere start

Det var 1. oktober 2020 at Kaaby begynte som kunstnerisk direktør.

– Jeg er ydmyk, glad og stolt, og gleder meg til å flytte nordover, uttalte hun i en pressemelding i forbindelse med ansettelsen.

– Hun har en bredde i sitt virke som gjør henne svært godt egnet i jobben som kunstnerisk direktør i Bodø 2024, sa direktør André Wallann Larsen i samme pressemelding.

Et drøyt halvår senere var ikke stemningen like god.

Mette Kaaby forlot. Ingen ville si hvorfor.

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, mente i mars 2020 at Bodø 2024 ikke kunne ha fått en dårligere start.

Også Stein Sneve, kommentator i Avisa Nordland, mente sluttavtalen var et uttrykk for ukultur.

Hans Ole Rian, forbundsleder i Norges største kunstnerorganisasjon Creo, mente den store sluttpakken kom til å gå ut over utøverne.

Men Kaaby selv, virket fornøyd med hvordan de hadde løst tvisten:

– Vi har kommet fram til en avtale som jeg er svært fornøyd med, sa Mette Kaaby til NRK da.

Sladdet

NRK har over lang tid jobbet med å få innsyn i dokumenter som kunne vise hvorfor samarbeidet ble avsluttet. Bodø 2024 avslo først kravet. Etter en klage fikk vi 28. juni medhold hos Statsforvalteren i Trøndelag om at innsynskravet måtte behandles på nytt. Siden den gang har vi purret gjentatte ganger.

Nå har vi fått innsyn i en sterkt sladdet versjon av forhåndsvarselet om oppsigelse Bodø 2024 sendte til Kaaby.

Forhåndsvarselet er på fem sider, og store deler av begrunnelsen er sladdet.

André Wallann Larsen er direktør i Bodø 2024. Han ønsker ikke å kommentere innholdet i dokumentene, og viser til innsynet som er gitt.

Bodø 2024 har sladdet dokumentet NRK ba om innsyn i

Dette er en av sidene fra dokumentet NRK har fått innsyn i.

Foto: NRK

– Hva er årsaken til at så mye er sladdet?

– Vi har vurdert dokumentene opp mot lovverket, og gitt en begrunnelse for hvilke paragrafer vi viser til. Så får det være opp til NRK om dere vil klage på avgjørelsen, sier Larsen.

Blant annet peker Bodø 2024 på at innholdet er taushetsbelagt.

Reagerer

Sindre Granly Meldalen er jurist i Norsk Presseforbund. Han mener det er vanskelig å si om sladdingen til Bodø 2024 faktisk følger loven, rett og slett for at man ikke vet hva som skjuler seg bak.

Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund

Sindre Granly Medalen jobber som jurist i Norsk Presseforbund.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Men når så store deler av dokumentene sladdes, er det etter vår mening vanligvis grunn til å bli mistenksom. Derfor mener jeg NRK bør klage på denne sladdingen, slik at Statsforvalteren kan gjøre en selvstendig vurdering av om det er akseptabelt. Det er kun opplysninger som faktisk kan unntas fra loven som skal sladdes, og ikke noe mer. Dessverre ser vi ofte at det sladdes altfor mye. Det ble også avdekket av Riksrevisjonen i 2017.

Han mener sladdingen til Bodø 2024 må ses i sammenheng av at de først ville nekte å gi ut dokumentene.

– Avslaget ble påklaget, og Statsforvalteren konkluderte da med at avslaget var så mangelfullt begrunnet at Bodø 2024s vedtak ble kjent ugyldig. Bodø 2024 forsøkte blant annet å avtale seg vekk fra offentlighetens krav, men det slo Statsforvalteren heldigvis tydelig fast at ikke er lov, sier han.