Kulturtopp fikk 1,6 millioner kroner for å forlate prestisjeprosjekt. Her er årsaken
Intern krangling kostet nyansatt direktør jobben og førte til millionsmell for kulturhovedstadsprosjektet i Bodø. Inntil nå har det vært uklart hvorfor.
Mette Kaaby fikk 1,6 millioner kroner i sluttpakke da hun forlot Bodø 2024. Hun ønsker ikke å kommentere de nye opplysningene NRK sitter på.
Nøyaktig hvorfor Kaaby måtte gå har vært et mysterium. Ingen av partene har villet uttale seg og Bodø 2024 har nektet NRK innsyn i begrunnelsen. Inntil nå.
Etter gjentatte innsynsbegjæringer og purringer har NRK fått delvis innsyn i forhåndsvarselet om oppsigelse som ble sendt til Kaaby i mars.
«Partene er uenige om kunstnerisk strategi og gjennomføring av mandatet, og har derfor blitt enige om at samarbeidet avsluttes».
Slik formulerte partene seg i en pressemelding da samarbeidet var over.
Nå viser det seg at uenigheten har vært langt større en dette. Både interne og eksterne samarbeidsproblemer har blitt pekt på som noe av årsaken til at Bodø 2024 ville avslutte samarbeidet.
Det viser dokumentene som NRK har fått innsyn i. Der står det blant annet:
Fra: Bodø 2024 IKS
Til: Mette Rigmor Kaaby
Sendt: 04.03.2021
Emne: FORHÅNDSVARSEL OM OPPSIGELSE
(...) Du har utvist gjentatt mangelfull arbeidsutførelse.
Du har ikke utført ditt arbeid i samsvar med de kvantitative og kvalitative krav til utførelse som stilles
til stillingen som kunstnerisk direktør. Ved lederstillinger stilles det ekstra skjerpede krav til
arbeidsprestasjoner.
Du har ikke klart å utfylle rollen/stillingen som kunstnerisk direktør i henhold til de forventninger
arbeidsgiver har hatt. (...)
Det har oppstått usikkerhet fra flere samarbeidspartnere om Bodø2024 står ved
prosjektbeskrivelsen.
Arbeidsgiver mener at du ikke i tilstrekkelig grad har klart å følge opp dette mandatet (...)
NRK har gjennom kildearbeid fått tilgang til Kaabys skriftlige tilsvar. I tilsvaret går Kaabys advokat ut mot påstandene fra Bodø 2024.
Fra: Mette Kaabys advokat
Til: Bodø 2024
Sendt: 16.03.2021
Emne: TILSVAR TIL FORHÅNDSVARSEL
(...) Den påståtte manglende tilpasningen til arbeidet og faglig udyktighet
er begrunnet med en rekke påstander. Dette er påstander som til dels er uriktige, og til dels
udokumentert.(...) Kaaby har tatt nødvendig ansvar for de arbeidsoppgaver som ligger i stillingen som kunstnerisk direktør,
og det er nettopp dette hun nå blir kritisert for. Det ligger i Kaaby sin stilling å gjennomføre, planlegge
og utvikle det kunstneriske programmet for Bodø2024 iht. målene beskrevet i søknaden. Det vises i
denne forbindelse til stillingsutlysningen, hvor dette klart fremgår. (...) Det ligger innenfor Kaaby sitt mandat å etterspørre tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon før beslutning om samarbeid eller tildelinger gjøres. Dette er i tråd med god forvaltning og mandatet for
kunstnerisk utvikling og kapasitetsutvikling, leveranse og risikostyring. Kritikken som aktørene her
uttrykker, bør være akseptabelt, og i tråd med erfaringene fra andre Ecoc-byer.
I sitt tilsvar skriver Kaabys advokat at ledelsen i Bodø 2024 verken har vist vilje eller har hatt ønske om å legge til rette for et godt samarbeid. Her pekes det blant annet på manglende informasjon.
Fra: Mette Kaabys advokat
Til: Bodø 2024
Sendt: 16.03.2021
Emne: TILSVAR TIL FORHÅNDSVARSEL
(...) Det er imidlertid ikke vist noe vilje eller ønske fra ledelsens side om å legge til rette for et godt samarbeid og en felles plattform de første månedene, noe som er naturlig når det er et såpass stort og omfattende prosjekt.
Kaaby har grunnet manglende informasjon ( og manglende underlagsdokumentasjon/ fraværet av et arkiv fra søknadsfasen), kun hatt informasjonen i søknaden å forholde seg til. Hun har derfor vært avhengig av å kunne stille spørsmål til de ulike aktørene om prosjektene, og har dermed ikke blitt sikret enn reell mulighet til å kunne oppnå kravene som arbeidsgiver nå stiller. (...)
Ingen kommentar
Kaaby selv ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til sin advokat.
– Vi har ikke kommentar til dette på nåværende tidspunkt, sier Catriona Elisabeth Vågen McIntyre fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig til NRK.
Heller ikke Bodø 2024 ønsker å kommentere påstandene som kommer fram i dokumentene.
– Hun har en bredde i sitt virke som gjør henne svært godt egnet i jobben som kunstnerisk direktør i Bodø 2024, sa direktør André Wallann Larsen i samme pressemelding.
Et drøyt halvår senere var ikke stemningen like god.
NRK har over lang tid jobbet med å få innsyn i dokumenter som kunne vise hvorfor samarbeidet ble avsluttet. Bodø 2024 avslo først kravet. Etter en klage fikk vi 28. juni medhold hos Statsforvalteren i Trøndelag om at innsynskravet måtte behandles på nytt. Siden den gang har vi purret gjentatte ganger.
Nå har vi fått innsyn i en sterkt sladdet versjon av forhåndsvarselet om oppsigelse Bodø 2024 sendte til Kaaby.
Forhåndsvarselet er på fem sider, og store deler av begrunnelsen er sladdet.
André Wallann Larsen er direktør i Bodø 2024. Han ønsker ikke å kommentere innholdet i dokumentene, og viser til innsynet som er gitt.
Dette er en av sidene fra dokumentet NRK har fått innsyn i.
Foto: NRK
– Hva er årsaken til at så mye er sladdet?
– Vi har vurdert dokumentene opp mot lovverket, og gitt en begrunnelse for hvilke paragrafer vi viser til. Så får det være opp til NRK om dere vil klage på avgjørelsen, sier Larsen.
Blant annet peker Bodø 2024 på at innholdet er taushetsbelagt.
Sindre Granly Meldalen er jurist i Norsk Presseforbund. Han mener det er vanskelig å si om sladdingen til Bodø 2024 faktisk følger loven, rett og slett for at man ikke vet hva som skjuler seg bak.
Sindre Granly Medalen jobber som jurist i Norsk Presseforbund.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
– Men når så store deler av dokumentene sladdes, er det etter vår mening vanligvis grunn til å bli mistenksom. Derfor mener jeg NRK bør klage på denne sladdingen, slik at Statsforvalteren kan gjøre en selvstendig vurdering av om det er akseptabelt. Det er kun opplysninger som faktisk kan unntas fra loven som skal sladdes, og ikke noe mer. Dessverre ser vi ofte at det sladdes altfor mye. Det ble også avdekket av Riksrevisjonen i 2017.
Han mener sladdingen til Bodø 2024 må ses i sammenheng av at de først ville nekte å gi ut dokumentene.
– Avslaget ble påklaget, og Statsforvalteren konkluderte da med at avslaget var så mangelfullt begrunnet at Bodø 2024s vedtak ble kjent ugyldig. Bodø 2024 forsøkte blant annet å avtale seg vekk fra offentlighetens krav, men det slo Statsforvalteren heldigvis tydelig fast at ikke er lov, sier han.