Posten Norge AS har et viktig samfunnsoppdrag.
De skal sikre et landsdekkende formidlingstilbud av post til rimelig pris og god kvalitet.
Men det er ikke lønnsomt å levere post overalt.
For å sikre gode tjenester i hele Norge betaler derfor Staten flere hundre millioner kroner i året til Posten.
2020: 449 millioner kroner.
2021: 566 millioner kroner.
2022: 755 millioner (bevilget gjennom statsbudsjettet).
De siste ti årene er det snakk om flere milliarder kroner.
Nå har Eftas overvåkingsorgan (Esa) mottatt en klage fra Helthjem. En direkte konkurrent av Posten.
Der pekes det på at støtten kan være ulovlig eller uforenlig med EØS-avtalen.
Helthjem mistenker støtten er med å finansiere andre tjenester enn det pengene er ment å dekke.
– Unaturlig lave priser
I den 22 sider lange klagen kommer det frem at Helthjem ikke forstår prisene Posten Bring leverer på tjenesten «Pakke i postkassen».
Ifølge klagen er prisene så lave at Posten Bring umulig kan få dekket egne kostnader.
Anders Lunde Angen, gründer og daglig leder av Helthjem, bekrefter til NRK at klagen er sendt som en reaksjon på at prisene Posten Bring leverer virker å være lavere enn det kommersielle aktører har mulighet til å levere.
Helthjems daglige leder Anders Lunde Angen sier til NRK at de reagerer på hvordan Posten priser tjenesten «Pakke i postkassen».
Foto: Ingar Sorensen– Vi har reagert på at Posten Bring har hatt unaturlig lave priser på en del produkter og opp mot flere kunder i markedet.
Han legger til:
– En del store og viktige kunder velger Posten Bring fordi de priser seg under det vi har økonomi til å gjøre. Vi kjenner kostnadene i en verdikjede, vi kan logistikk og vi vet hva det koster å levere. Derfor er det rart at Posten Bring kan levere så lave priser.
NRK har vært i kontakt med pressesjefen i Posten, Kenneth Tjønndal Pettersen. Han henviser til Samferdselsdepartementet som håndterer saken.
Trimma kostnader i hundre år
Posten har leveringsplikt. Det er derfor staten betaler hundrevis av millioner i året.
Er det ikke naturlig at prisene blir lavere?
Utbetalingene fra staten skal dekke ulønnsomme leveringspliktige post- og banktjenester.
Disse pengene skal ikke dekke andre tjenester Posten leverer.
Helthjem konkurrerer direkte med Posten Brings tjeneste «Pakke i postkassen». De mener sistnevnte prises for lavt – og mistenker at Posten får for mye støtte av staten.
Foto: HelthjemHelthjem skriver i klagen at den kommersielle tjenesten «Pakke i postkassen», som leveres av Posten Bring, benytter seg av samme verdikjede som de leveringspliktige tjenestene.
De skriver videre at de mistenker at denne tjenesten belastes for lite når de bruker denne verdikjeden.
Med andre ord mistenker Helthjem at Posten Bring kan levere et billigere produkt enn andre kommersielle aktører fordi Posten får betalt for å drive med helt andre tjenester.
Helthjem er på sin side eid av Schibsted og Polaris. Leveringstjenestene bygd på allerede eksisterende avisdistribusjon.
Ifølge Angen i Helthjem er kostnadene optimalisert over lang tid.
Til tross for det er det vanskelig å konkurrere med Posten Bring.
– Helthjem er basert på et viktig distribusjonsnettverk som har trimma kostnader i hundre år. Likevel er det, som en kommersiell og effektiv aktør, veldig utfordrende å konkurrere med de prisene Posten Bring leverer.
Bør undersøkes hvordan pengene brukes
Angen understreker at det er viktig at Posten får støtte til å kunne gi alle i Norge posttjenester, men at det bør undersøkes hvordan disse pengene blir brukt internt.
– Det er riktig og viktig at de får støtte til å gjennomføre deres samfunnsoppdrag. Men vi ønsker at det undersøkes hvordan Posten disponerer midlene og hvordan de internpriser deres produkter.
LEVERINGSPLIKT: Posten har leveringsplikt som de kompenseres for av staten. Helthjem ber Esa se på hvordan disse midlene brukes.
Foto: Håvard Jørstad / Posten NorgeGründeren presiserer at konkurranse i markedet er sunt. Blant annet mener han at konkurrenten har blitt bedre siden de kom inn på markedet i 2015.
– Vi heier på konkurranse og jeg mener Posten leverer mye bedre produkter nå enn før de fikk konkurranse av oss. Alle er tjent med konkurranse, sier Angen og legger til:
– Men konkurransen må være på like vilkår. Nå ønsker vi å få verifisert av Esa om konkurransen faktisk foregår på like vilkår.
Anders Lunde Angen i Helthjem frykter at situasjonen over tid kan gå utover kunder i Norge gjennom at tilbudet vil bli dårligere.
Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK– Bortsett fra at dette gjør det vanskeligere for dere å drive butikk, er du bekymret for at en eventuelt skjev konkurransesituasjon kan gå utover noe?
– Vi har heldigvis solide eiere med investeringsvilje. Men bekymringen er at denne situasjonen over tid vil gå utover kundenes valgmuligheter, og nettbutikkene vil bli dårligere.
Utsatt svarfrist
5. april sendte Esa et brev til Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med klagen. I brevet ber de departementet svare på en rekke spørsmål.
Blant annet spør de om:
- Når ble Posten utpekt som leveringspliktig leverandør, og hvilke tjenester faller inn under dette?
- Anser norske myndigheter «Pakke i postkassen» som en del av de leveringspliktige tjenestene?
- Hvis «Pakke i postkassen» ikke regnes som en del av samfunnsoppdraget, forklar intern prising og delte kostnader.
Esa har spurt Nærings- og fiskeridepartementet en rekke spørsmål i forbindelse med klagen fra Helthjem.
Foto: Asbjørn Odd Berge / NRKNærings- og fiskeridepartementet overtok forvaltningen av eierskapet i Posten Norge i 2016. Før det hadde Samferdselsdepartementet ansvaret.
Førstnevnte har sendt forespørselen videre til Samferdselsdepartementet – og bedt dem svare.
NRK har vært i kontakt med begge departementene.
Nærings- og fiskeridepartementet som skriver følgende i en e-post til NRK:
– Samferdselsdepartementet har fått fire ukers fristutsettelse på sitt svar til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Ny frist til ESA er fredag 3. juni, og Nærings- og fiskeridepartementet vil motta svarutkast fra SD i forkant av denne fristen.
Samferdselsdepartementet har per nå ikke svart NRK på henvendelsen.
