Under et kveldscruise utenfor Svolvær med flere turister om bord, oppdaget kapteinen på turistbåten «Brim» noe som ligna hvalblåst i vannskorpa.
«Brim» er hybridelektrisk båt som slipper ut lite støy og vibrasjoner. Båten slakka farten, svitsja over til el.
– På en grunne så vi et par hvalblåst til. Vi så konturene av en hval som duppa i vannoverflaten, og tenkte umiddelbart at det var en vågehval som hadde satt seg fast i et fiskegarn, forteller guide Kristoffer Amundsen.
En svær silhuett
«Brim» har en undervannsdrone om bord som de sender ned når været er godt nok.
Her kan man via skjermene om bord se livet under havoverflaten.
De senka ned drona og kjørte den bortover mot hvalen.
– Da ser vi en svær silhuett. Den var minst 15 meter lang. Vi frykta det verste. At det var en vågehval med en svær garnklase under seg.
Men heldigvis var det ikke en hval som satt fast i et fiskegarn:
– Vi skjønner raskt at det er en spermhval. Og at den helt tydelig ligger rett opp ned og sover.
Her ser du spermhvalen fra båten
Lot den være i fred
Ifølge Amundsen er det ikke uvanlig at båten møter på hval på cruisene.
Men da er det de mindre hvalene, som spekkhogger vågehval og finnhval.
Spekkhoggere i solnedgang, sett fra turistbåten «Brim».
Foto: Daniel Benton– Plutselig gikk vi over fra kveldscruise til hvalsafari, forteller guide Kristoffer Amundsen.
Guiden forteller at de sveitsiske, tyske og kinesiske turistene om bord ble helt i ekstase over synet av den sovende kjempen.
– Det var utrolig kult. De fikk oppleve noe helt spesielt. Men etter at vi fikk sjekka at den ikke satt fast i noe, heiste vi opp drona, og bakka stille tilbake for å la den sove videre i fred.
– Som en flytende tømmerstokk
Hvalforsker Nils Øien ved Havforskningsinstituttet sier det ikke er uvanlig at spermhvalen legger seg til rette for å sove noen minutter.
Spermhval møter grindhval på Andenes.
Foto: Marten BrilHvaler sover ikke lenge av gangen, det går gjerne i økter på 10–15 minutter, eller kanskje en halvtime, forteller hvalforskeren.
– De har nok et litt annerledes søvnmønster enn det vi har. Den kan sove vertikalt, eller antagelig som oftest, flytende som en tømmerstokk i overflaten.
Når hvaler sover, gjør de det gjerne ved å duppe i overflata.
– Man antar at det er for å være nær overflaten om det skulle være behov for å trekke pusten.
Hvaler er som oss mennesker utstyrt med lunger og må ha tilgang til oksygen fra luft, forklarer han.
Nils Øien, hvalforsker Havforskningsinstituttet
Foto: HavforskningsinstituttetSpermhvalen er vår største tannhval, og har kjerneområdet sitt vest for Andøya. I Norskehavet er det omkring 6000 spermhval.
– Utenfor Andøya er det et dypvannsområde som vi kaller for Bleiksdjupet. Dette er et spesielt populært område for spermhvalen. Den er en dypdykker som finner næringa sin på store dyp.
Spermhval på ville veier
Nordsjøen er ikke noe naturlig tilholdssted for spermhval, til det er det altfor grunt.
Likevel går det spermhval inn her av og til, tilsynelatende med økende hyppighet de siste 10–20 årene. Erfaringsmessig får dette en sørgelig utgang; hvalene går på grunn og drukner.
Øien er nesten 100 prosent sikker på at det er en hann-hval turistbåten i Lofoten observerte.
Spermhval på våre breddegrader er nesten uten unntak hanner.
– Spermhval lever i større grupper i tropene/subtropisk farvann og hanner kjemper om å få en slik gruppe som «harem». Det er derfor et stort overskudd hanner som trekker mot polene for å forberede seg til disse «kampene».
– I våre farvann finner vi derfor bare hanner, enten ungkarer eller ‘avdanka’ karer.
Ikke vanlig at de går inn på grunner
Bare én gang har Øien vært borti ei «dame» i våre farvann.
– I 2020 undersøkte vi et strandet individ i Saltfjorden utafor Bodø som viste seg å være ei hunn. Det er første og eneste tilfelle jeg har vært borti på våre breddegrader.
Dette var samme året som 12 spermhvaler gikk på land og øde i Nordland og Troms. Fortsatt har man ikke funnet årsaken til at det skjedde.
Er det vanlig at de er inne på en grunne på 20–30 meters dyp slik vi ser her fra Lofoten?
– De er nok svært sjelden å se på slike grunner; spermhval er avhengig av ekkolokalisering, det vil si topografi for å kunne orientere seg. Vi har tradisjonelt betrakta spermhval som en dyphavsart.
Spesielt i seinere år har forskerne sett at den opptrer stadig oftere inne i Barentshavet som er et relativt grunt hav, og nord for Svalbard.