Det er NRKs publikum som har betalt inn lisenspengene, etter kringkastingsloven som Stortinget har vedtatt. Seksjonsleder Liv Liland har inntrykk av at de fleste betaler lisensen med glede.
– Siden vi startet opp kontoret i 1992, har jeg inntrykk av at folk synes det er greit å betale lisensen.
Betalte lisenspengene i femtiøringer
Etter 25 år med lisenskontor i Mo i Rana, har det oppstått en del komiske episoder. Kirsti Østensen har jobbet på kontoret siden starten, og sier de har hatt en del å snakke om i lunsjen.
– Det var jo en kar som sendte inn lisenskravet i femtiøringer. Han hadde gjort et godt stykke arbeid med å samle sammen alle disse femtiøringene, frakte de ned på posten og deretter få de sendt. Det var en tung pakke, ler Østensen.
Den gang var lisenskravet på 1300 kroner, dermed kunne kontoret åpne en pakke med 2600 femtiøringer.
- Les også:
Vil diskutere NRKs framtidige finansiering
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har tatt turen til kontoret for å feire jubileet, og håper det kan få leve i 25 år til.
– Grunnlaget for lisenskontoret er at publikum har tillit til NRK som kringkaster, og at de liker innholdet og får opplevelser. Så lenge vi klarer det, er det behov for et lisenskontor.
Ifølge kringkastingssjefen skal regjeringen komme med en stortingsmelding før jul, hvor de vil foreslå å diskutere framtidig finansiering av NRK.
Kringkastingsavgiften er omstridt, og Fremskrittspartiet har markert seg som motstander av lisensen. I statsbudsjettet for 2017, valgte regjeringen å holde lisensen på samme nivå som året før.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen håper lisenskontoret får feire flere jubileer i framtiden.
Foto: Anders Leines / NRK– Jeg blir nesten rørt
På den store dagen føler kringkastingssjefen seg stolt over hva lisensbetalerne har bidratt til.
– Tenk på alt innholdet som har kommet ut av disse pengene. Alle de minnene det norske folk har sammen, enten det er sportsbegivenheter, drama, reiseradioen eller distriktssendinga som har vært finansiert med publikums penger.
