Har «tjuvstartet» snowboardsesongen: – Dette er nesten som puddersnø

Glenn-Andre Walle og John Bjørnback elsker vinteraktiviteter, og er ikke sene med å hente fram snowboardet eller akebrettet når snøen har lagt seg.

Men hva gjør man når det enda er lenge til vinter, og lysten til å ta turen ut på snowboard er nær ved å ta overhånd? Man henter inspirasjon på nettet, selvsagt.

– Vi så på internett at det var mulig å holde på med vinterlige aktiviteter om sommeren. Så da fant vi ut at vi møtte prøve, sier Walle til NRK.

Som puddersnø

På en liten øy som kun er tilgjengelig via sjøveien fant de to sitt lille paradis: En bakke med sand, omsluttet av naturskjønne kystomgivelser.

– Slike steder finner man ikke mange av i norsk natur. Dette er nok blant de fineste stedene i alle fall i Nordland, medgir Walle.

De prøver seg litt forsiktig i starten, først midtveis i bakken. Etter hvert stiger motet og selvsikkerheten, og de to prøver seg høyere og høyere opp. Litt triksing blir det, med tilhørende knall og fall.

– Dette er nesten som puddersnø, jubler Bjørnback.

Tungt

Akebrettet blir også flittig brukt. Mye sand finner vei gjennom klær og briller. Men hva gjør vel litt sand, når man kan ta en «frontside 180» midt på sommeren.

– Sandkanoner og tråkkemaskin hadde gjort seg. Jeg får dra hjem og hente snøfreseren, slik at vi får lagt litt mer på disse hoppene, sier Walle lattermildt.

Det går trådt oppover. En meter fram, og en halv meter tilbake. Kanskje skulle man fått installert en «sandheis», spøker Bjørnback.

– Det er tungt å gå opp, spesielt for oss over 60. Vi tar en tur med akebrett til, før vi avslutter med en tur med snowboard fra toppen, sier han etter noen timer i bakken.

En hemmelighet

Etter en lang dag i bakken, smaker det med en kald øl. Noe afterski blir det imidlertid ikke, for nå går turen tilbake til fastlandet.

Og skulle du selv ha hatt lyst til å prøve ut forholdene, blir du nok skuffet. For de to vil ikke røpe hvor de har funnet sitt lille paradis.

– Vi kommer ikke til å røpe hvor denne plassen er. Det er en hemmelighet vi kun vil fortelle våre nærmeste. Ellers frykter vi det vil bli altfor mye folk. Vi skal nok tilbake hit til vinteren, også, avslutter de to.