Disse spørsmålene kan innbyggerne på Hadsel Innland snart bli nødt til å ta stilling til.
Hvis kommunedirektøren får det som han vil, kan i realiteten hele lokalsamfunnet bli lagt ned.
Hadsel Innland kalles også for Innlandet. Det er fellesbetegnelsen på bygdene Kaljord, Hennes, Kvitnes, Kvantoelv og Fiskfjord.
Vurderer å flytte
– Det blir utfordrende. Vi er avhengig av både barnehagen og skolen for å kunne bo her.
Det sier Charlotte Aune Andreassen. 33-åringen bor her på Innlandet, sammen med tre barn og en mann.
Familien vurderer å flytte på seg om kommunedirektørens forslag blir en realitet. For kabalen med jobb og barn på skole og i barnehage går rett og slett ikke opp.
Kommunen må spare penger. Det er kommunedirektørens klare innstilling til politikerne.
Man må forholde seg til de lovpålagte oppgavene, dermed må kuttenes tas på områder som ikke er lovpålagt.
– Jeg tror det er viktig å si at med de utfordringene som vi har nå, så er alle nødt til å være med på å se hvor vi kan spare inn. Alle innbyggerne i hele Hadsel kommune vil kjenne på at man kan få redusert tjeneste, vedlikehold eller tilstedeværelse i årene som kommer.
Det sier Aina Nilsen (Sp). Hun er ordfører i Hadsel kommune.
Frykter for framtiden
På Hadsel Innland finner vi også Kvitnes gård. Her serverer den tidligere norgesmesteren Halvar Ellingsen, mat i et 200 år gammelt hus.
Det har tatt mange år å renovere gården, og for snart to år siden kunne mesterkokken åpne dørene.
Nå frykter også han for framtiden.
– Vi er avhengig av å ha ei levende bygd, sier Ellingsen og fortsetter:
– Vi er i konstant vekst og er hele tiden på utkikk etter folk som kan jobbe sammen med oss. Nå rekrutterer vi til ei bygd som er dødsdømt. Ryker skolen, så ryker nok butikken. Det er vanskelig nok å klare å få folk opp hit fra før av, sier han oppgitt.
Vil fjerne beredskapen
Kommunedirektøren vil også spare penger på å kutte i den lokale brannberedskapen. Dermed kan det ta lang tid før brannvesenet kommer fram, 30–40 minutter anslår kommunedirektøren.
Da støtter han seg på brannberedskap fra nabokommunen, eventuelt innsats over sjøen med båt.
At det kan få store konsekvenser, er ikke Tom-Ove Høines i tvil om. Han leder den lokale brann- og redningstjenesten.
– Det kan bety store materielle skader, og i verste fall kan liv gå tapt.
Også akuttberedskapen for helse vil bli fraværende. Den lokale brannstyrken har ansvaret for helserelatert akuttberedskap i påvente av at ambulansen eller luftambulansen kan komme fram. Men legges brannvesenet ned, forsvinner dette også.
– Vi ser i økende grad at vi rykker ut på bistand helse. Det er alt fra bærehjelp, men også alvorlige hjertestans og alvorlig sykdom som vi alltid kommer først til, sier Høines.
Fjerner livsnerven
Liss-Berith Bakkeli er lederen av lokalutvalget. Hun er klar på at livsnerven i bygda forsvinner, hvis kommunedirektøren får det som han vil.
– Uten arbeidsplasser, vil ikke barnefamilier flytte hit, sier hun.
Ordfører Aina Nilsen (Sp) forstår frustrasjonen til innbyggerne.
– Det handler om viktige tjenester. Som småbarnsmor forstår jeg reaksjonene godt. Det er langt å pendle, både for barn i barnehagen og på skolen. Så håper jeg at vi kan ha en god prosess i ukene og månedene som kommer.
For prosess blir det. Politikerne er i gang med å gjennomgå kommunedirektørens forslag til kutt.
– Før vi gjør strukturelle grep, skal det være gjort gode faglige vurderinger i forkant.
– Betyr det at man gjør vurderinger, og så legger ned?
– Det gjør det ikke, men særlig når det er snakk om skolestruktur, skal vi være bevisst vårt ansvar om å sikre alle et forsvarlig og sosialt tilbud. Vi har skoler som begynner å bli små, uten at jeg skal konkludere om hvem som skal bestå. Men det er viktig at vi som skoleier tør å ta diskusjonen om innholdet i skolen.
Hva utfallet blir, kommer til å bli avgjort i kommunens budsjettmøte i desember.