Fant rester av 100.000 år gamle isbjørner, ulver og seler i grotte: – Overraskende

Forskerne tror de oppsiktsvekkende funnene kan gi viktige svar på dagens klimaendringer.

VIDEO: Trond kLUNGSETH Lødøen

For 30 år siden gjorde en huleforsker et spektakulært funn av en minst 70.000 år gammel isbjørn i et nær 1500 meter langt grottesystem under tettstedet Kjøpsvik i Nordland.

Etter mange år med søknader har forskerne nå fått 12 millioner kroner til et utvidet søk for å kartlegge hva mer dette grottesystemet skjuler.

De siste ukene har 12 forskere fra ulike land og fra ulike fag, som geologi, biologi, genforskning og arkeologi, jobbet i to ulike kalksteinsgrotter i kommunen på jakt etter flere funn fra istiden.

– Vi har allerede beinmateriale fra flere forhistoriske dyr, som isbjørn, ulv, sel, spissmus, torsk og lomvi, som kan strekke seg 100.000 år tilbake i tid, sier arkeolog Trond Klungseth Lødøen fra Universitetsmuseet i Bergen.

Han leder det operative feltarbeidet i Norcem-grotta og Nygrotta i Narvik kommune.

Grottene beskrives som unike i verdenssammenheng.

– Det er ett av de få stedene i hele Norden som har så gamle spor, sier arkeologen.

Men var det ikke istid her?

Den siste istiden i Norge og Nord-Europa varte fra om lag 115.000 til om lag 12.000 før i dag. Men både beinmateriale og løsmasser viser nå at det ikke alltid var et dødt isøde gjennom dette langvarige tidsrommet.

– Tvert imot må det ha vært flere varmeperioder med et rikt dyreliv, sier Lødøen.

Forskerne foran inngangen til grotta i Kjøpsvik

Forskerne fra flere institusjoner og universiteter forna inngangen til grotta i Kjøpsvik.

Foto: Trond Klungseth Lødøen

En vanlig oppfatning er dessuten at isen, som lå i flere kilometers tykkelse over Skandinavia under siste istid, har skuret bort alle spor av naturforhold.

Men sedimentene i grottene i Kjøpsvik er et unntak og har bevart spor av liv under siste istid, som viser at det har vært flere varmeperioder gjennom dette lange tidsrommet

– Isen later til å ha vært mindre omfattende i perioder. I disse periodene har det vært et yrende dyreliv i Ofoten, sier arkeologen.

Lødøen forteller at man egentlig har visst ganske lite om artsmangfoldet som eksisterte i Norden for mer enn 100.000 år siden.

Trond Klungseth Lødøen

– Når vi graver skal vi gjære minst mulig inngrep for å få ut mest mulig kunnskap, sier arkeolog Trond Klungseth Lødøen.

Foto: Trond Klungseth Lødøen

Men takket være grottene i Nord-Norge, har forskerne muligheter til å kartlegge dette bedre. Det finnes titusenvis av grotter i landsdelen, og bare rundt 1000 er registrert.

– Her har vi en fantastisk mulighet til å finne ut mer. Her kom ikke isen til og fjernet alle tidligere spor. De store hulrommene har opp gjennom tidene blitt fylt av lag på lag med sedimenter med spennende rester etter dyr og planteliv, noe som gir oss helt ny kunnskap sier Lødøen.

Disse restene kan brukes til å si noe om dyrenes levemåte og om klimaet på den tiden.

Kan gi svar om klimaendringer

Målet med å kartlegge det biologiske mangfoldet fra disse varmeperiodene, er å bidra til ny kunnskap om dyre- og naturforhold under istid, forteller Lødøen.

Forskere undersøker grotter i Kjøpsvik

I grottene ligger det lag på lag med sand og jord. Hvert lag representerer en slags tidslinje.

Foto: privat

Samtidig håper de å kunne gi noen svar som er relevante for dagens klimaendringer.

– Gjennom å forstå endringer i biologisk mangfold i tidligere tidsperioder med kalde og varme sykluser, vil vi få viktig kunnskap om motstandsdyktigheten til arter og økosystemer mot skiftende klima i dag, forklarer han.

Måtte grave seg seks meter ned

Forskerne kan ikke bare ta seg inn i grottene og kartlegge disse sporene.

I grottene ligger det lag på lag med sand og jord. Hvert lag representerer en slags tidslinje.

Det forskerne gjør, er å grave seg forsiktig ned gjennom sand- og gruslag, som hver for seg representerer ulike tidsrom av forhistorien.

Deretter siktes sedimentene gjennom netting. Da kan man hente ut beinmateriale og andre spor.

– Fem-seks meter under overflaten inne i grotta, kommer vi ned til laget som inneholder bein. Da er det veldig spennende å se hvilke arter vi får fram, sier Lødøen, som understreker at beinrestene er ørsmå.

Neste bit i puslespillet er å finne ut hvor gamle de er, og hvilke arter de små bitene representerer. Funnene sendes nå til laboratoriene ved de forskjellige universitetene som er med i prosjektet.

Som arkeolog er Lødøen vant til å bruke Carbon-14-metoden. Men mye av beinmaterialet fra Kjøpsvik er for gammelt for denne metoden. Derfor kan han ikke være helt sikker på hvor gamle beinrestene er.

Forskere undersøker grotter i Kjøpsvik

Det forskerne gjør, er å grave seg forsiktig ned gjennom sand- og gruslag, som hver for seg representerer ulike tidsrom av forhistorien.

Foto: Privat

– Vi anvender derfor andre vitenskapelige dateringsmetoder. Så langt tyder undersøkelsene på at beinmaterialet i hvert fall er 80-90.000 år gammelt. Kanskje så mye som 114.000-122.000 år. Dette er tidsrom hvor vi vet at det var like varmt som i dag, kanskje til og med varmere. Men fortsatt kalles det istid.

Hva skjedde med dyrene da det var mye is?

Selv om datidens isbjørn og ulv trolig var svært like dagens varianter, kan disse artene som lever i Norden i dag være annerledes enn de som var her før istiden.

Under istiden måtte dyr som levde i Norden flykte fra kulde og is. Noen grupper døde ut mens andre klarte å bevege seg sørover til varmere steder.

– Selv om beinmaterialet er likt, kan det være ulikheter i DNA-et. Vi håper å få vite hva som skjedde med arvestoffet deres da de gikk inn i en varmeperiode, sier biolog Sanne Boessenkool fra Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

– Det kan også gi svar på hva som skjer med dyrs arvestoff når vi går nye klimaendringer i møte.

– Viktig flerfaglig samarbeid

Det er første gang at et sånt større tverrfaglig team har jobbet sammen under en grotteutgraving i Norge. Forskerne som har jobbet tett sammen tar nå både vitenskapelige prøver, beinmateriale, sand og steinprøver med seg til sine ulike laboratorier på de forskjellige universitetene. Her vil de forsøke å finne ut hvilke arter de ofte ørsmå beinbitene representerer. Og hvor gammelt materialet er.

Forskere undersøker grotter i Kjøpsvik

Det finnes titusenvis av grotter i landsdelen, og bare rundt 1000 er registrert. Her fra arbeidet i grotta i Kjøpsvik.

Foto: Privat

– Det ligger en viktig kilde til ny kunnskap hvor mange ulike fagområder jobber sammen, sier Lødøen, som ser frem til hva kommende analyser vil avdekke.

– En historiebok i dybden

Til neste år kommer forskerne tilbake til Kjøpsvik igjen. Da står den lokale grottevandreren Torbjørn Storskjær klar til å bistå.

Han er med å legge til rette lokalt for at forskerne får gode arbeidsforhold under feltarbeidet i Kjøpsvik. Det gjør også Norcem, som driver sementfabrikk nærmest «vegg i vegg» med grottene.

Storskjær er fascinert av funnene som er gjort på hjemstedet hans.

– Når vi graver oss ned her, passerer vi det ene tusenåret etter det andre. Det er som en historiebok i dybden.

Han blir aldri lei av å studere de kilometerlange grottesystemene under Kjøpsvik.

Her siles sanden fra grotta i Kjøpsvik

Torbjørn Storskjær og kollegene siler sand.

Foto: Trond Klungseth Lødøen

– Selve grottene har beskyttet både sand, gruslag og beinrester gjennom tidene. Lite sollys og jevn temperatur gjør at man kan finne utrolig godt bevarte spor etter dyr fra eldre tider, sier en engasjert Storskjær.

Var det mennesker der?

Arkeolog Trond Klungseth Lødøen er snart på vei til Universitetsmuseet i Bergen. Han ser fram til en vinter med spennende studier av beinmaterialet som ble funnet.

Arkeologi er studiet av menneskelig aktivitet, og innerst inne har han en håp om å finne spor etter mennesker også.

– Det ville vært fantastisk spennende om vi også fant spor etter mennesker. Men først og fremst forsøker vi å kartlegge dyremangfoldet.

Løsmasseavsetninger i grotta i Kjøpsvik

Her ser man hvordan lag av sand og jord ser ut grottene under Kjøpsvik.

Foto: Trond Klungseth Lødøen