Mener landskapet og naturmangfoldet ødelegges av vindmøller

Vindkraftselskapet Zephyr AS har søkt om konsesjon til å sette opp seks vindmøller på Helligvær. Turbinene skal etter planen bygges på Grimsøya og Valøya, med en samlet effekt på 19,8 megawatt.

Øygruppen omfatter til sammen 365 øyer og holmer rundt 25 kilometer nordvest for Bodø.

Direktoratet skriver i sin uttalelse til Norges vassdrags- og energidirektorat at det vil føre til for store konsekvenser for landskap, friluftsliv og naturmangfold. Og at miljøkonsekvensene av anlegget er store i forhold til energiproduksjonen.

• Les også: – Ingen grunn til å sette i gang utbygging

Helligvær er leveområde for blant annet havørn, teist, smålom og oter. Hvitkinngås, kortnebbgås, ringgås og grågås er registrert i området under trekk.

Både Fylkesmannen i Nordland og Bodø kommune har anbefalt at det ikke blir gitt konsesjon.

Innbyggerne sterkt imot vindmøllene

Så tidlig som i 2006 startet Zephyr planleggingen av vindkraftverket. Selskapet arrangerte et folkemøte og fikk elleve aktuelle grunneiere til å undertegne en avtale.

I slutten av august fortalte NRK at flertallet av innbyggerne på Helligvær gikk fra å være svært positive, til å være sterkt imot planene.

– Vi føler oss lurt. Det vindmølleprosjektet vi ble forespeilet i 2006 er ikke det samme som vindkraftselskapet nå ønsker å gjennomføre, sier Sindre Torp.

Han er opprinnelig fra Fredrikstad, men har bodd på den lille øya Sørvær i øysamfunnet Helligvær utenfor Bodø siden 1981.

– Folk har hatt inntrykk av at selskapet ville sette opp to til tre vindmøller på 50 meter hver, fortsetter Torp. Under det siste folkemøtet for et drøyt år siden, informerte Zephyr at planene i stedet var seks vindmøller på 150 meter høyde hver.

(artikkelen fortsetter under)

– Har vært åpne hele veien

Daglig leder Olav Rommetveit i Zephyr tror noe av årsaken til at innbyggerne har blitt mer skeptiske, er at prosjektet nå har blitt en realitet som de er nødt til å forholde seg til.

– Jeg mener vi har kjørt en god prosess overfor lokalbefolkningen, og at vi har vært åpne og ærlige om omfanget hele veien, sa Rommetveit til NRK i forrige måned.

– I 2006 var dette et initiativ som kom fra lokalbefolkninga. De hadde sett ressursene, og ønsket seg en vindpark i området. Vi brukte derfor seks år for å finne ut om prosjektet var teknisk gjennomførbart, om det var god økonomi i prosjektet og ikke minst om vi hadde bred tilslutning blant lokalbefolkningen.

Rommetveit innrømmet imidlertid at prosjektet har blitt større enn det som ble presentert i 2006.

– Da var det bare planlagt vindkraft på den ene av de to øyene. Og så har prosjektet vist at vi kan bygge vindkraft på begge øyer.

Rommetveit mener det er en lei situasjon som har oppstått.

– Nå står vi i et dilemma. Trekker vi prosjektet, så er det mange som blir skuffet. Det samme skjer om vi fortsetter. Vi må finne ut hvordan vi skal løse dette, sammen med lokalsamfunnet.

Innen 1. desember skal Norges vassdrags- og energidirektorat ha gjort et vedtak, og enten si ja eller nei til byggeplanene.