Avslutter omstridt hvaleksperiment uten at forskerne klarte å teste hørselen på en eneste hval

Det er Forsvarets forskningsinstitutt, amerikanske myndigheter og US Navy som står bak de omstridte forsøkene i Lofoten. Mattilsynet har gitt tillatelse til prosjektet.

Etter tre uker utenfor Stamsund avslutter forskerne nå forskningsprosjektet for i år – uten resultat. Forskerne klarte å fange tre hvaler, men to av dem var for store for testutstyret og en av dem klarte å finne et hull i innhegningen og rømte.

Forsvarets forskningsinstitutt avviser at prosjektet har vært en fiasko.

– Vi er ikke kommet helt i mål. Det var heller ikke målet med årets prosjekt. Planen er å fortsette til neste år. Vi har kommet langt og lært mye, sier sjefforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Vet lite om hvalenes hørsel

Forskerne vet nesten ingenting om bardehvalenes hørsel.

Derfor har de fått tillatelse til å fange og undersøke hørselen på 12 av de minste av bardehvalene, som er vågehvalen.

– For å vite hvilke lyder som forstyrrer dem, må vi vite hvilke lyder de hører, sier Kvadsheim.

Mye av støyen til sjøs skyldes båter, industri og forsvarsaktivitet. For sjøpattedyr er lyd en viktig sans. Ved å lage lyd og å lytte, navigerer de og kommunisere med hverandre.

Forskerne har teorier om at lyder skremmer dyrene vekk fra beiteområder. Dyrene kan også bli så skremt at de svømmer for raskt opp mot overflaten.

– Når vi mennesker driver med militære operasjoner, skipstrafikk eller leter etter olje og gass, lager vi mye lyd, som forstyrrer hvalene. Da er det viktig at vi regulerer støyen på best mulig måte slik at vi får minst mulig negativ effekt, sier Kvadsheim.

Utenfor Stamsund går hvalene nært land og navigerer mellom holmer og skjær på tur til Barentshavet. Derfor ble det satt opp en flere kilometer langt ledegarn akkurat her.

Kvadsheim forteller at de lykkes å fange tre vågehvaler i nettet. Men man lykkes ikke å få testet hørselen på noen av dem.

Internasjonale protester

Hvaleksperimentet har vakt internasjonal oppsikt. Den britiske storavisen The Guardian skriver blant annet om reaksjoner fra både Canada, Peru, Australia og Storbritannia.

50 forskere fra hele verden og over 60.000 signaturer ba norske myndigheter stoppe hvaleksperiment i Lofoten.

Til ingen nytte.

Astrid Fuchs i Whale & Dolphin Conservation, sier til NRK at hun nå håper at eksperimentet skrapes, og at resultatet av første runde var forventet.

– Selv om hvalenes reaksjon var forventet fra vår side, er det skuffende at forskerne ikke innså at to av hvalene ikke passet prosjektet. At en slapp unna er nok et bevis på det dårlige oppsettet i disse eksperimentene. Forhåpentligvis skadet den ikke seg selv.

Fuchs sier at de har sendt en rekke spørsmål til Mattilsynet, som de venter svar på.

– Helt uforståelig

Sjefforsker Petter Kvadsheim karakteriserer hvalprosjektet som et vågalt eksperiment. Men han skjønner ikke helt de voldsomme protesten.

– Det er helt uforståelig for oss. Hvorfor går dyrevernsorganisasjoner som jobber for dyrenes beste ut mot forskning som har som mål å beskytte dyrene. Hvis dyrevernere hadde vært til stede i Lofoten, ville de ikke funnet noe å hisse seg opp over.

Likevel erkjenner han at hvalene påføres stress under testingen.

– Det er et visst stress, men over forholdsvis kort tid. Ifølge Mattilsynet oppveies stresset med gevinsten av å få denne type kunnskap. Slik vil man kunne forvalte hele bestanden på en god måte på sikt.

Det er noen få dager igjen av testperioden. Hullet hvor en av hvalene klarte å rømme, er tettet.

– Hittil har ingen å utføre slike hørselstester på bardehvaler. Vi har fire år på å innhente denne viktige kunnskapen. I løpet av denne tiden skal vi ha svarene på plass, sier FFI-sjefforsker Petter Kvadsheim.