Internasjonalt opprør mot hvaleksperiment i Lofoten

«Vår frykt er at fangst av vågehval og eksperimentering i opp mot seks timer av gangen potensielt kan skade og stresse dyrene (...)». Det står det blant annet å lese i et brev signert 50 forskere verden over.

Brevet er blant annet adressert statsminister Erna Solberg.

Forskningsprosjektet finner sted i Vestfjorden i Lofoten. Det går ut på å lukke vågehval inn i et nett, og utsette dyrene for lydtester. Prosjektet møtte motstand blant politikere og dyrevernere da det først ble lansert.

Nå vekker prosjektet også internasjonal oppsikt. Den britiske storavisen The Guardian skriver blant annet om reaksjonene fra både Canada, Peru, Australia og Storbritannia.

– De samlede bekymringene fra eksperter over hele verden burde være nok til å gjennomgå saken på nytt. Prosjektet bør stoppes, sier Astrid Fuchs Whale & Dolphin Conservation.

Fuchs og miljøvernorganisasjonen står bak oppropet.

– Studien vil ikke skje i hvalenes naturlige habitat, under normale forhold. Jeg kan derfor vanskelig se hvordan resultatene vil kunne gi nyttige svar. Prosjektet kan påføre dyr traumer uten å gi verdifull informasjon.

Vil lære mer om hvalens hørsel

Bak forsøkene står FFI, amerikanske myndigheter og US Navy. Mattilsynet har gitt tillatelse til prosjektet.

Mye av støyen til sjøs skyldes båter, industri og forsvarsaktivitet. For sjøpattedyr er lyd en viktig sans. Ved å lage lyd og å lytte navigerer de og kommunisere med hverandre.

Men man vet lite om hvilke effekter lyder har. Målet med forskningsprosjektet i Vestfjorden er å lære mer om hvalens hørsel.

Forskerne har teorier om at lyder skremmer dyrene vekk fra beiteområder. Dyrene kan også bli så skremt at de svømmer for raskt opp mot overflaten.

Noen dyr kan også strande. Hvis belastningen er stor nok, kan det få konsekvenser for bestanden.

NRK får opplyst at forskningsprosjektet er i gang, og at det skal vare i tre uker.

– De har misforstått

Sjefforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er på plass i Lofoten. De har enda ikke fanget noen dyr, men forskeren sier de har observert flere.

– Dette er forskning som skal gi dyrene bedre beskyttelse fremover. Jeg stiller meg uforstående til at organisasjoner som vil dyrenes beste er imot denne typen forskning, sier han til NRK.

Kvadsheim sier kritikken viser at miljøvernerne ikke har forstått forsøkene.

– Vi skal ikke måle hvordan dyrene reagerer på lyd eller hvor mye lyd de tåler. Det er hørselsevnen, som når en lege måler hørselen din. Vi skal måle den laveste lyden de tåler på ulike frekvenser.

Sjefforskeren forteller at prosjektet har vært planlagt nøye og lenge. Både risikoen for dyr og mennesker er tatt med i vurderinga.

– Vi opplever selv massiv støtte fra forskningsmiljøet som driver med sjøpattedyr både nasjonalt og internasjonalt. Seks myndighetsorganer har også funnet ut at dette er så viktig at de vil bruke svært mye penger på det.

Kvadsheim understreker at dette er forskning vi mangler, og trenger.

Endrer ikke på tillatelsen

Ole Aamodt, avdelingssjef ved Mattilsynet, sier de har registrert kritikken.

– Vi tar den med oss i kunnskapsgrunnlaget neste gang vi behandler søknader som gjelder denne typen dyr og denne typen forsøk, skriver Aamodt i en e-post til NRK.

Mattilsynet har dobbeltsjekket sin egen saksbehandling, og har landet på at de ikke endrer på tillatelsen gitt for forsøket på vågehval.

– Dyr vekker sterkt engasjement hos folk. Prosjektet vil kunne gi viktig kunnskap om hvor følsom hval er for støy, skriver Aamodt.

– Vanskelig å forutse reaksjon

I alt 62.000 personer har så langt signert oppropet, i tillegg til over 50 forskere verden over.

Astrid Fuchs sier til NRK at prosjektet kan sette både dyr og mennesker i fare.

– Reaksjonen til en vågehval er ekstremt vanskelig å forutse. Å holde hvalene fanget og utføre lydtester på dem i opp mot seks timer kan skade dyrene. Det kan stresse dem og resultere i langsiktige plager.

I Vestfjorden vil 12 vågehvaler fanges i ei not. Deretter skal elektroder festes på hvalen med en sugekopp. Dyrene blir så utsatt for ulike sekvenser av lyd.

Signalene som sendes mellom øret og hjernen, vil gi forskerne indikasjon på hva hvalene hører.

Forskningsprosjektet strekker seg over tre uker. Planen er å gjennomføre et lignende prosjekt til neste år.

– Det bør ikke skje, sier Fuchs.

Bellona støtter, Noah kritisk

Leder i Bellona Frederic Hauge, har tidligere uttalt til NRK at han tror aktiviteter i havet har en mye større påvirkning enn det vi vet i dag.

Han stiller seg bak forskningen til FFI.

– Behovet for vitenskapelig kunnskap om hval er stort. Man må være villig til å akseptere forskning, skal man kunne beskytte hvalene i fremtiden. Det forutsetter selvfølgelig at det er innenfor normale forskningsetiske standarder, sier Hauge.

Siri Martinsen i Noah, sier til NRK at de er sikre på at forsøket vil påføre dyrene alvorlig stress, og at mulige panikkreaksjoner vil kunne forekomme.

– Som flere sjøpattedyrforskere har påpekt er det også allerede forskning som burde være nok til å gjøre de tiltak for dyrevelferd som er nødvendige uten å påføre ville hvaler belastningene og risikoen.

– Noah håper at Mattilsynet vil revurdere forsøket og hindre lidelse for hvaler. Men det minste de kan gjøre er å inspisere forsøket og være klare til å stoppe det, sier Martinsen.

Noah klaget også prosjektet inn til Mattilsynet, men etter det NRK har fått opplyst avviste Mattilsynet klagen med bakgrunn i at klagefristen hadde gått ut.