Forsker: – Verdt å ta diskusjonen om barnet vil droppe ut av skolen og satse på gaming

I alle fall hvis barnet er god i spillet det er snakk om.

Førsteamanuensis Rune Mentzoni ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen er av den oppfatning at flertallet av foreldre som bekymrer seg over barnets spilling, egentlig ikke har noen reell grunn til å være bekymret.

– Mange tenker at spillavhengighet handler om mengde spilling. Det gjør det ikke. Ser du på diagnosekriteriene for spillavhengighet spørres det faktisk ikke om mengde i det hele tatt, konstaterer Mentzoni.

– Det at noen bruker mye tid på spill, trenger altså ikke å være problematisk. Det generelle budskapet er at dette er en sunn fritidsaktivitet man ikke trenger å være bekymret for.

– Går fint å spille åtte timer i døgnet

Når det er sagt er spillavhengighet en utfordring hos enkelte.

Forskeren trekker fram adferdsendringer som et viktig stikkord.

Man bør for eksempel være oppmerksom hvis en person man kjenner; familie eller venn, får problemer med å balansere spillingen med andre ting i livet.

– Sliter man med å opprettholde forhold til dem rundt seg, samtidig som det brukes mer og mer tid på spill, da er det lov å være bekymret.

Og det er helt greit at foreldre setter grenser og føringer for hvor mye barnet kan spille, og passer på at barnet lever et variert og rikt liv.

– Poenget er at det går fint an å spille åtte timer i døgnet, uten at man er avhengig av den grunn. Men man kan ikke spille hele tiden. Vil man satse på e-sport må hjernen være skjerpet. Det forutsetter også fysisk aktivitet.

– Spilling kan være et positivt samlingspunkt

E-sport er data- eller videospilling i konkurranseform. Store e-sportspill er League of Legends, Dota2, Counter-Strike, StarCraft II og Hearthstone.

Det arrangeres årlige verdensmesterskap, og det er profesjonelle ligaer i mange land. De beste spillerne i verden tjener flere millioner kroner i året.

Men som i andre konkurranseaktiviteter, er det vanskelig å skape seg et levebrød å spille dataspill profesjonelt.

Likevel:

– Hvis diskusjonen går på om man skal droppe ut fra skolen og satse 100 prosent på e-sport, så er det en diskusjon som det er verdt å ta, dersom om det er noe sannsynlighet for at man vil kunne klare det. Magnus Carlsen tok for eksempel en pause fra skolen da han var 12, for å kunne utvikle seg i sjakk, sier Mentzoni.

– Det viktigste spørsmålet for e-sport i Norge i dag er likevel om man klarer å legge til rette for gode miljøer i lokalsamfunnet. Idrettsklubber kan skape et positivt samlingspunkt for barn og unge i nærmiljøet, ved hjelp av spill.

– Like mye idrett som ski

En mor som har gått med på å la sønnen droppe skole og utdanning for å forsøke skape seg en proffkarriere i e-sport, er Hilde Flobergseter i Andøy.

Sønnen Kim-Martin skal snart ut i sin første turnering.

Hilde har fortalt at det har vært en prosess å godta sønnens ambisjoner, men at hun mener det er viktig å prøve og forstå fenomenet.

– Vi i Norge henger nok litt etter, for e-sport er en stor greie i verden. Vi som foreldre må skjerpe oss, rett og slett. Det handler om å snakke sammen, og prøve å forstå.

– Dette er like mye idrett som å gå på ski. Det er kanskje ikke like krevende fysisk, men du må ha mange egenskaper for å lykkes.

Nicholas Korsgård fra Bodø, som har blitt headhunta til en stor e-sportsatsing i Sveits, sier han får mange henvendelser fra foreldre som ønsker råd.

– Det jeg alltid sier er at så lenge ungen klarer å opprettholde et normalt liv, altså holder seg i fysisk aktivitet og får gode karakterer, så bør man støtte så mye som mulig.