Forsker om denne grafikken: – Ikke snakk om at ting roer seg nå

– Viser på en slående måte hvordan det blir varmere og varmere, sier Bjørn Hallvard Samset.

Denne grafen er hentet fra #ShowYourStripes

Denne grafikken viser den årlige globale gjennomsnittstemperaturen siden 1850.

Grafikk: ED HAWKINS, NATIONAL CENTRE FOR ATMOSPHERIC SCIENCE, UNIVERSITY OF READING

Fjoråret ble det nest varmeste året forskerne har målt.

Det viser oppsummeringen til blant annet NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration, en vitenskapelig etat i USA).

De fem varmeste årene har alle funnet sted fra 2015, der 2016 foreløpig holder rekorden som det varmeste, skriver de.

I Arktis og Antarktis fortsatte nedgangen i utbredelse av sjøis. I fjor målte man den nest laveste utbredelse av sjøis siden målingene startet i 1979.

Det å få formidlet utviklingen på en forståelig måte, kan være en utfordring, medgir CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset.

– Derfor er jeg glad for å se illustrasjoner som tydelig viser utviklingen.

– Denne grafikken viser på en slående måte hvordan det blir varmere og varmere. Det er ikke snakk om at ting roer seg nå, sier Samset til NRK.

Oppdatert grafikk

Grafikken du ser øverst i denne saken, ble delt av Meteorologene på Twitter i går.

Stripene viser den årlige globale gjennomsnittstemperaturen siden 1850, hvor 2019 er den mørkerøde stripen lengst til høyre, forklares det.

Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Hallvard Samset er forsker ved CICERO.

Foto: CICERO

Bak grafikken står Ed Hawkings, som er en anerkjent forsker på klima internasjonalt. Han delte den selv på sin profil denne uken.

Bjørn Hallvard Samset forklarer at «stripene» har vakt oppmerksomhet globalt, og at det er cirka halvannen grad forskjell fra de kjøligste til varmeste fargene.

– Lager man tilsvarende striper for havnivå, bresmelting eller co2-nivå i atmosfæren, så vil man at det forandrer seg på samme måte. Her får man et helhetsbilde av et klima i rask endring.

Grafikken har sin egen hjemmeside, hvor man kan laste ned grafikk for enkeltland.

For Norge ser det slik ut:

Graf for Norge

Her ser vi tilsvarende grafikk for Norge.

Foto: ED HAWKINS, NATIONAL CENTRE FOR ATMOSPHERIC SCIENCE, UNIVERSITY OF READING

– For Norge snakker vi om et mindre område med mye større naturlig variasjon. Da blir stripene mer «rotete» også. Men det går fra blått til rødt her også. Det gjør det så å si over hele verden, sier Samset.

Blir endring

Samset uttrykker bekymring for fremtiden.

Selv der vi klarer togradermålet, må vi forberede oss på at ting vil bli annerledes, sier han.

– Vi har tilpasset oss et klima gjennom tusenvis av år. Så forandrer det seg kjapt. De neste 100 årene må vi gjøre mye annerledes. Det handler blant annet om hvordan vi bor og dyrker mat. Vi vil se flere ekstreme værhendelser gjennom året.

– Dette er nok en påminnelse om at vi må få ned utslippene og bremse den globale oppvarmingen så mye vi klarer, sier han.

This plot shows yearly temperature anomalies from 1880 to 2019, with respect to the 1951-1980 mean, as recorded by NASA, NOAA, the Berkeley Earth research group, the Met Office Hadley Centre (UK), and the Cowtan and Way analysis. Though there are minor variations from year to year, all five temperature records show peaks and valleys in sync with each other. All show rapid warming in the past few decades, and all show the past decade has been the warmest.

Graf fra NASA som viser årlige temperaturavvik fra 1880 til 2019, med hensyn til gjennomsnittet for 1951-1980.

Foto: NASA GISS/Gavin Schmidt