Fisken, folket og grunnloven

Det tok to døgn før Presse-Norge kom ut av OL-tåka: Den største knipen for Solberg-regjeringen er ikke en idrettsfest i hovedstaden. Det er fisk. Og kontrollen med de enorme, evigvarende nasjonale fiskeressursene. Dette blir en politisk triller.

Høyres og Frps regjeringserklæring varslet økt privatisering av fiskerettigheter ved å åpne for strukturering i sjarkflåten under 11 m. Oversatt fra stammespråket betyr det å tillate kjøp og sammenslåing av fiskerettigheter. Målet er færre båter og fiskere. I forrige uke ble regjeringserklæringen fulgt opp med en høring fra Nærings- og fiskeridepartementet. Etter høringsfristen 13. juni kan strukturering i den minste sjarkflåten tillates gjennom en forskrift.

Lenge før høringen kom, erkjente fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) at strukturkvoter er omstridt. Hun skulle bare visst: Tirsdag i forrige uke ble høringen lagt fram. Søndag påla et stort flertall av Frps landsmøte partiets stortingsrepresentanter å jobbe mot strukturkvoter under 11 meter. Initiativet kom fra Finnmark Frp. Partileder Ronny Berg sier til Dagbladet 7. april at timingen var helt bevisst. Frps fiskeripolitikk er dermed i full strid med regjeringserklæringen og den pågående høringen. Både Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) er i skvis. Hvorfor blir det så mye bråk om en forskriftsendring og hva handler dette om?

Den norske fiskeflåten har de siste tiårene vært gjenstand for en betydelig nedbygging gjennom en gradvis privatisering av fiskerettigheter. Dette har flyttet rettigheter fra liten til stor og fra nord til sør, og svekket mange fiskeriavhengige samfunn i Nord-Norge. Derfor har mange ropt varsko mot strukturering. Lenge før Finmark Frp gjorde det. I 2010 vedtok de fire nordligste fylkestingene en felles fiskeripolitisk strategi der de ba regjeringen om at kystflåten ikke ble bygget videre ned. I fjor gikk årsmøtet for Fiskarlaget i det største sjarkfylket Nordland mot strukturkvoter.

Småsjarkene er yndet på nordnorske turistbrosjyrer og framstilles ofte i et nostalgisk skjær. De er alt annet enn det: I hovedsesongene er det ikke uvanlig at en båt under 11 m daglig bringer tilsvarende vekt av fisk på land som et middels norsk sauebruk produserer av kjøtt på et helt år. Småsjarkene er svært fangsteffektive og moderne. I tillegg er de klimavennlige, i motsetning til Røkkes trålerflåte. Apropos: Kystflåten skaper aktivitet på land: For hver arbeidsplass på havet er det tre på land.

Det er i underkant av 5.000 registrerte norske fiskefartøy under 11 meter. Av disse er nær 1.200 fartøykvoter i fisket etter torsk, hyse og sei. De øvrige fisker i åpen gruppe. Av vel 1.900 fartøy med torskerettigheter i hele kystflåten, utgjør båter under 11 meter hovedtyngden av kystflåten. Den kystflåten regjeringen vil bygge ned er dermed svært viktig for næringsgrunnlag og bosetting i mange kystsamfunn. I sjøsamiske områder er den avgjørende.

Mens antall fartøy er redusert i alle øvrige flåtegrupper siden 2002, har gruppen mellom 10 og 11 meter økt med om lag 12 prosent. Økningen er kommet i de tre nordligste fylkene og er mange steder knyttet til at ungdom har etablert seg som fiskere – fordi de har kunnet komme seg inn uten å kjøpe kvoter. Flåten under 11 meter er derfor blitt en viktig rekrutteringsarena for ungdom som vil satse på næringsutvikling gjennom fiskeri. Strukturering i flåten under 11 m har potensial til å redusere antall båter med rettigheter fra 1.200 til 400. Det vil øke presset på fisket i åpen gruppe, noe som særlig vil ramme mulighetene for de unge. Likevel selger Aspaker høringen som et tiltak for å få flere ungdommer inn i fiskerinæringen.

Strukturering i fiskeflåten gjør kvoteeierne til en stadig engere og mer formuende krets, der et økende antall fiskerisamfunn blir stående uten rett til å fiske. Dette er i strid med fiskerilovgivningen. Norge er et havland. I jubileumsåret for grunnloven kan ikke rettighetene til verdens største torskebestand privatiseres med en forskrift. Saken må opp i Stortinget, og dette bør stå sentralt i den pågående høringen.