Får ikke vånd-erstatning: – Det kommer til å bli like ille i år

Hopp til innhold

– Vi bønder har ingen ting å stille opp med. Jeg ser ikke lyst på verken våren eller høsten, sier gårdbruker Steinar Hoff på øya Austbø i Alstahaug til NRK.

Vånd, som også blir kalt jordrotte eller vannrotte, er ikke uvanlig langs kysten, men i fjor dukket de svømmedyktige smågnagerne plutselig opp i enorme mengder. Vånden invaderte flere øyer på ytre Helgeland og gravde i stykker det som var av mark og jorder på øya. Ikke gikk gnagerne i vinterdvale heller. I stedet fikk de løs på rundballene og forsynte seg av vinterfôret.

I tillegg til at gresset blir ødelagt har bøndene på Austbø mistet sauer, som de mener ble syke etter å ha spist fôr fra en rundball etter at vånd hadde tatt seg til rette.

Ba departementet om hjelp

Kommunen har bedt Landbruksdepartementet om å gjøre unntak fra reglene – men i et brev skriver departementet at ødeleggelser fra skadedyr ikke gir rett til naturskadeerstatning.

– Departementet har forståelse for at skadene som våndinvasjonen har resultert i en økonomisk belastning for dem som blir berørt. Skader etter skadedyr gir ikke rett til erstatning etter ordningen for klimabetingende skader eller etter statens naturskade, skriver avdelingsdirektør Inger Grette i Landbruksdepartementet.

Frykter nytt svart år

Svaret overrasker ikke gårdbrukerne på ytre Helgeland.

– Nei, det var ingen bombe. Men jeg er selvsagt skuffet. Jorda er hardt angrepet, og jeg frykter at alt av røtter er borte og alt av jorder må såes på nytt. Man kan jo begynne å spekulere på om noen vil ha bøndene bort herfra, sier gårdbruker Steinar Hoff.

Han tror jordrottene vil fortsette å herje også dette året.

– Ja, det kommer til å bli like ille i år. Vi må nok vente til 2016 før bestanden vil minke, tror Hoff.

Vånd (Jordrotte/Vannrotte)

Vånd, også kalt vannrotte eller jordrotte, Arvicola terrestris, er en gnagerart i hamsterfamilien.
Smågnager med varierende pelsfarge, fra gråbrun, mørkt rustbrun, svartbrun til nesten svart. Den har små ører. Kroppslengden kan bli over 20 cm, halen opptil 13 cm, vekt 65–235 gram.
Våndens nærmeste slektninger i Norge er markmus og fjellmarkmus. De er ganske like av utseende, men skilles enkelt på størrelsen.
Vånden er selve gravespesialisten blant norske smågnagere. Den lager store gangsystemer som også kan inneholde både bol og egne rom for lagring av mat. Den graver også ganger i selve markoverflaten, og disse kommer ofte til syne når snøen smelter om våren.
Vånden er en glimrende svømmer og kan være under vann i ett minutt av gangen. Hvis den blir skremt når den sitter ved vannkanten og spiser, kan den kaste seg i vannet og forsvinne.
Vånden er først og fremst planteeter, selv om den av og til kan ta litt insekter og andre smådyr. I sommerhalvåret spiser den svært gjerne vannplanter, i tillegg til mange andre grønne planter. Om vinteren er røtter og rotknoller den viktigste føden.
I et matlager som var samlet sammen av vånd, ble det i ett tilfelle funnet hele 35 liter poteter, og i et annet tilfelle fant man 20 liter løvetannrøtter.
Vånden kan også helt spise opp røttene på busker og trær, som da nærmest blir stående igjen som som kjepper som noen har stukket ned i bakken.
På samme måte som markmusa kan den også ringbarke trær på den nederste delen av stammen. Når man så tar med at dens omfattende graveaktivitet nesten helt kan underminere enger, beitemarker og hager, forstår man at våndens virksomhet ofte er upopulær hos mennesker.
Forekommer i kulturlandskap, men også langt fra dette, og da særlig i tilknytning til vann. Utbredt over nesten hele Europa og store deler av Asia. I Norge finnes den over nesten hele landet, helt opp til de lavere deler av høyfjellet. Forekommer også på øyer langs kysten.