Spekkhoggerkalven var bare ti dager gammel da den strandet på Andøya i Nordland i januar 2017. Forskere fra Universitetet i Oslo, Norwegian Orca Survey og Norges miljø og biovitenskapelige universitet har undersøkt forurensningen det unge dyret.
Tidligere denne uken presenterte forskerne noen av de overraskende funnene sine.
– Nivåene av miljøgifter i kalven var like høye som i noen av de voksne dyrene. De lå tett under grenseverdier for risiko for negative effekter, forteller professor Katrine Borgå ved seksjon for akvatisk biologi og toksikologi ved UiO.
Magen til spekkhoggerkalven inneholdt bare morsmelk. Forskerne mener derfor den ennå ikke hadde begynt å spise selv. Den har altså fått i seg miljøgiftene fra mora. Både via navlestrengen før den ble født, og via morsmelka.
Borgå mener funnene sier noe om hvor utbredt miljøgifter er i havet.
– Miljøgiftene vi har sett på her finnes over alt. De finnes i høye konsentrasjoner i luften og i vannet. De finnes i plankton, i fisk og også i spekkhoggere, forklarer Borgå.
Hvalene er nemlig på toppen av næringskjeden i havet, basert på hva de spiser. Særlig spekkhoggerne, som spiser alt fra små krepsdyr, til fisk og sel.
Derfor gir de en veldig god indikasjon for hvilke miljøgifter som finnes i havet, som øker i mengde jo høyere i næringskjeden man er.
Målet med arbeidet er å finne ut hvor mye miljøgifter som finnes i hvalene. Om de finner stoffer som fremdeles er i bruk, i tillegg til stoffer som allerede er forbudt.
Fant en hel del «nye» miljøgifter
I spekkhoggerne fant de store mengder miljøgifter som allerede er regulert eller forbudt for over 40 år siden. Disse miljøgiftene har blitt erstattet med andre stoffer i industrien. Forskerne fant også disse «nye» miljøgiftene i spekkhoggerne.
– Nivåene av disse «nye» stoffene er ikke like høyt, men vi ser at de oppfører seg ganske likt som PCB og de andre gamle miljøgiftene. For eksempel ved at vi finner stoffene i fettet hos dyrene, sier Katrine Borgå.
Forskerne starter nå et nytt prosjekt for å finne ut hvordan miljøgiftene påvirker dyrene.
NYTTIG INFORMASJON: At de nye miljøgiftene oppfører seg likt de miljøgiftene vi kjenner fra før, gjør at Katrine Borgå ved UiO og henne forskerkollegaer kan trekke ut en del kunnskap om miljøgiftene allerede.
– Effektene av miljøgiftene kan være ganske omfattende. Stoffene kan blant annet påvirke immunsystemet, hormonsystemet og forplantningsevnen til dyrene. De kan føre til økt forekomst av kreft, sier Katrine Borgå.
Hun sier videre at så store mengder miljøgifter som de fant i spekkhoggerkalven kan være ekstra skadelig får de aller yngste dyrene, som er eksponert allerede i mors liv.
– Dette er stoffer vi vet kan påvirke utviklingen av kalven, så det er enda mer kritisk når disse stoffene overføres allerede gjennom navlestrengen.
TI FORSKJELLIGE ARTER: Forskningsprosjektet ser på forurensing i spekkhogger, i tillegg til ni forskjellige strandede sel- og hvalarter.
Foto: Eve Jourdain / Norwegian Orca SurveyHåper på et mer effektivt system
Katrine Borgå mener miljøgifter er en kjempeutfordring. Dette er stoffer som tar lang tid å bryte ned når det havner i naturen. Og som sprer seg fort og langt.
– Det at vi finner så store mengder miljøgifter i hvaler i Arktis, sier litt om hvordan det sprer seg. Disse stoffene er ikke produsert eller brukt i store mengder i dette området. Det betyr at de har kommet langveis fra, sier Borgå.
Miljøgiftene kommer fra materialer og produkter vi bruker i produksjon av mye forskjellig. For eksempel møbler, maling, vinduer, TV-er, mobiltelefoner, plastartikler, og PC-er.
– Så lenge vi ønsker disse stoffene, vil industrien fortsette å produsere dem, sier Borgå.
Men det er håp. EU har laget et nytt regelverk som regulerer bruk av industrikjemikalier. For å få lov til å bruke kjemiske stoffer, må produsentene vise at stoffene kan brytes ned, at de ikke hoper seg opp i naturen, og at de ikke er giftige. Dette vil føre til at industrien ikke får satt produktet sitt på markedet hvis de ikke oppfyller kravene.
– På sikt vil dette hjelpe, men EU er bare en liten del av verden, sier Katrine Borgå.
– Det jeg synes er håpefullt er at vi ser at arbeidet vårt brukes aktivt av myndighetene i utvikling av miljøavtaler. Men det går langsomt, og det er en høy mengde forurensende stoffer som produseres hvert år. Vi regulerer fremdeles ett og ett stoff, men jobber for at reguleringen skal dekke større grupper av kjemikalier samlet. Dette er helt nødvendig for å komme noen vei
