Nye funn slår alarm om fluorgifter i naturen: – Dette er egentlig ganske ekstreme mengder

– Problemet med denne type forurensningen er at det finnes overalt, fordi det blir brukt så mye, og det spres overalt, sier doktorgradsstipendiat ved NTNU Håkon Austad Langberg.

De fleste har kanskje hørt om utfordringene med giftige fluorstoffer, også kalt PFAS, i naturen. Blant annet har det vært diskutert om skismurning som inneholder fluorstoffer skal være tillatt.

PFAS er giftige stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende. Blant annet brukes de i kosmetikk, rengjøringsprodukter, brannskum og i matvareemballasje.

PFAS brytes svært sakte ned i naturen og kan hope seg opp i kroppen din. Disse giftstoffene kan øke risikoen for blant annet nyre- og testikkelkreft, skade på lever, forstyrrede kolesterolnivåer, redusert fertilitet, hormonforstyrrelser, negative effekter på utvikling hos barn, og svekket immunsystem.

I sin forskning har Håkon Austad Langberg blant annet undersøkt hvordan PFAS fra enkelte kilder påvirker naturen.

Han har sett på hvordan PFAS fra en nå nedlagt papirfabrikk ved innsjøen Tyrifjorden har påvirke livet i vannet. I tillegg har han sett på hvordan bruk av brannskum som inneholder PFAS på flyplassene i Bodø og i Longyearbyen har påvirket naturen.

Det var tidsskriftet Gemini som først omtalte saken.

Noe ingen har sett på før

Det viser seg at utslippene til Tyrifjorden er mye større enn først antatt.

Fabrikken produserte papir som er vann- eller fettavstøtende. For eksempel papir som gjerne brukes til fastfood, og som inneholder PFAS.

Etter at papirfabrikken ble nedlagt i 2013 har det blitt utført flere undersøkelser for Miljødirektoratet som viste lokal forurensning av PFAS.

Mattilsynet har i senere tid gått ut med anbefaling mot å spise fisk fra Tyrifjorden.

Men tidligere har forskerne bare sett på utslipp fra selve papirproduktene, ikke utslipp fra produksjonen av papiret.

– Ved å se på sammensetningen av påviste PFAS i Tyrifjorden, konkluderte vi med at fabrikken var kilden til forurensningen i innsjøen, sier Langberg.

I en forskningsartikkel som ble gitt ut i mars, har han publisert nye beregninger av mengde PFAS som er sluppet ut fra fabrikken ved Tyrifjorden. Disse beregningene tyder på at det er sluppet ut tonnevis med PFAS.

Og det samme tror han skjer mange andre steder i verden.

– Dette er egentlig ganske ekstreme mengder. Produksjon av papirprodukter har sannsynligvis ført til alvorlig forurensning, også andre steder i verden uten å ha blitt oppdaget, sier han.

– Og på grunn av den omfattende bruken blir mennesker og dyr over hele verden kontinuerlig eksponert for PFAS.

Finnes trolig rundt flyplasser flere steder

Når det gjelder undersøkelsene rundt lufthavnene i Bodø og på Svalbard, viste de at marine dyr i nærheten av flyplassene hadde høyere nivåer av PFAS enn i andre tilsvarende områder.

Dette skyldes blant annet at brannvesenet øver med en spesiell type skum som inneholder mye fluorgifter. Disse giftstoffene ender opp i naturen.

På grunn av stor vannutskiftning i havet i Bodø og på Svalbard var likevel nivåene begrenset. Likevel mener Langberg at PFAS-utslipp fra flyplasser er en utfordring.

– Alle flyplasser i Vesten er veldig forurenset av fluor. Det er fordi de øver med brannskum som inneholder fluor. Forurensning på en flyplass er mer alvorlig enn i skiløypa. Du har høye konsentrasjoner. På ski er det smurt et tynt lag, men de på en flyplass bruker ganske store mengder, sier forskeren.

Han håper nå det kan bli et forbud mot slike stoffer. EU jobber for tiden med akkurat dette, og et eventuelt forbud vil også gjelde i Norge.

– Det at EU nå jobber for å stanse bruken av disse forbindelsene mener jeg er et viktig og riktig steg for å få ned utslippene av PFAS til naturen. Problemet er at stoffene som allerede er sluppet ut ikke brytes ned og dermed forblir i miljøet, sier Langberg.