Ørreten var over én meter lang: – Den raste bortover vannflaten som en torpedo

En nesten 10 kilos sjøørret - med fiskestang? Monica Landaas kunne nesten ikke tro hva hun dro opp.

Monica Landaas med svær sjøørrett

Monica Landaas med svær sjøørret.

Foto: Monica Landaas

Monica Landaas var egentlig på tur ut mot Landegode i Bodø for å se på solnedgangen.

De fisket litt, og endte opp med å få en skikkelig rugg på kroken.

– Den hadde veldig god kondisjon. Vi brukte i hvert fall 15 minutter på å dra den opp. Tre-fire ganger kom den inn til båten, og så dro den ut i havet igjen. Den raste bortover vannflaten som en torpedo – den var kjempesterk!

– Hva skal dere gjøre med fisken?

– Det var en gammel hannfisk. Så den egner seg godt til røyking.

Sjøørreten var over én meter lang og veide 9,5 kg.

NRK forklarer

Hva er sjøørret?

Ørret i saltvann

Sjøørret (Salmo trutta trutta) regnes som en underart av ørret. Den er blank som en laks, men har ofte andre trekk som ligner på vanlig ørret. 

Anadrom fiskeart

Sjøørreten er anadrom. Det vil si at den er født i ferskvann eller elv, men den vandrer ut i havet ved en viss alder/størrelse. På høsten vandrer den tilbake til fødeplassen i vassdraget for å gyte.

Hvor finner du den?

I Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan bli over 10 kg med en sjeldenhet. Gjeldende norgesrekord er 13,2 kg, og ble tatt i Skibotnelva i 1975.

Men det er altså ikke en laks?

Når laksen skal vokse seg stor vandrer den langt til havs. Sjøørreten holder seg til fjordene nærmere elvene. Men under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen. Sjøørreten kan like gjerne danne gytepar med ferskvanns-ørret som med annen sjøørret.

Lærte du noe?

Ja!
86%
Nei.
14%

651 stemmer

– Ikke hverdagskost

Selv har hun aldri sett lignende før.

Og dr. Jan Grimsrud Davidsen ved NTNU medgir at dette ikke er hverdagskost, selv om det ikke er helt ukjent å få såpass store sjøørreter på kroken.

Jan Grimsrud Davidsen

Dr. Jan Grimsrud Davidsen ved NTNU.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Både Botnvassdraget og Saltdalselva i Skjerstadfjorden har ganske storvokst sjøørret. Vi har videoovervåkning i Botnvassdraget og ser fra tid til annen ganske store sjøørreter som kommer opp.

Davidsen har nettopp publisert en vitenskapelig artikkel om vandringer og beiting til sjøørret. Både her til lands, og på verdens nest mest isolerte øy – Kerguelen Island.

– Vi har tidligere merket sjøørreter med elektroniske merker. Og vi så at disse bruker Skjerstadfjorden som beiteområde hele sommeren, sier han og fortsetter:

– Det vi ser er at fisken som kommer fra Skjerstadfjorden kan vandre alt fra 20 til 40 kilometer for å skaffe mat og vokse seg stor. Fisken som ligger ved Kerguelen Island i det sørlige indonesiske havet, gjør ikke dette.

Sjekk den ørreten!

Bra størrelse på denne!

Foto: Monica Landaas/Privat

Forskjellig adferd, men lik ellers

Sjøørreten ved Kerguelen Island, som ligger tusenvis av kilometer borte fra Norskekysten, er ikke like sprek som ørreten i Norge.

Men de blir likevel like store som de som svømmer mange kilometer for å finne mat.

Dette er fordi mattilgangen i disse vannene også er veldig gode.

Sjøørret

Ruggen skal røykes.

Foto: Monica Landaas/Privat

– Den som Monica Landaas har fanget har garantert vært på noen lange turer, men de som oppholder seg ved Kerguelen Island, de vandrer ikke mer enn 1–2 kilometer utenfor der de gyter. De kan likevel bli rundt 10 kilo.

Sjøørreten er genetisk lik som den som er i Norge. Den ble introdusert av franskmenn i 1954 ved øyene der Davidsen og hans kolleger har hatt ekspedisjoner.

Davidsen forteller at det er hunnfisken som oftest drar på lange turer fra Norskekysten, mens hannfisken ikke nødvendigvis trenger dette.

– Det er kanskje litt slemt, men det er ofte vi ser såkalte småfeite hannfisk nær hjemmeelva. Hunnfiskene drar stor nytte av å være store, fordi hun da får plass til flere egg. Hannfisken trenger kun å befrukte eggene, og ikke så mye mer. Likevel er det større risiko i å dra langt ut til havs. Fisken vil ha større sjanse for å bli spist, eller bli syk og dø.