Familier ble splittet da skuterløypa kom til bygda
Siden 2015 har rekordmange skuterløyper åpnet i Norge. I mange tilfeller ropes det høyt fra motstandere. Nå kan loven endres slik at det blir enda enklere å lage løyper.
Kommunene skulle i større grad bestemme selv om det er forsvarlig med løyper.
Siden da har utvidelsen av løypenettet eksplodert.
Fra 2015 til 2020 etablerte 34 kommuner nye løyper
Totalt ble det 2500 nye kilometer å boltre seg i
I alt har 54 kommuner i Norge nå løyper for skuterkjøring
Det var imidlertid ikke alle som jublet da loven ble endret.
Tvert imot.
Turid ser utover Skaiti
Bygda med bare 11 innbyggere er totalt splitta
– Alt var bedre før skuterløypa
Familiemedlemmer har slutta å prate med hverandre
32 år med skuterstrid har gjort sitt
Nå skal loven på ny vurderes. Hva vil Stortinget denne gangen?
At kommunene skal få bestemme mer selv.
De bør få bestemme dette uten at staten har mulighet til å gripe inn.
Per-Willy Amundsen (Frp)
Ei fullstendig splitta bygd
Turid Bredesen trasker rundt på gårdsplassen. Det er 20 minusgrader og frostrøyken siver ut av nesen mens hun puster rolig.
Ei dame går raskt forbi med en hund. Turid sier ikke hei. Ikke dama heller.
Den lille bygda like ved svenskegrensen...
...er ikke slik den en gang var
I Skaiti hilser ikke alle på hverandre.
– Det bor jo stort sett bare familie her. Før var alle sammen venner. Ikke nå lenger. Alt er helt kunstig, sier Bredesen.
På den nedsnødde plenen utenfor huset står det tre veistikker. Turid vil unngå at folk kjører over buskene.
– Hvorfor vil du ikke ha skuterløypa?
– Jeg bor i Skaiti på grunn av naturen og den roen som følger med. Nå har jeg fått skuterløype like ved huset mitt. Det gir masse støy og farlige situasjoner for barnebarna mine, svarer hun.
– I tillegg går løypa rett forbi hytta mi. Så det blir bråk der også.
Litt lenger ned i Skaitiveien bor Stig Bredesen.
Turids svoger.
Helt siden 1962 har han holdt på med skuter
Det året da faren hans lagde bygdas første skuter selv
– Han lagde den i det gamle verkstedet
Det var et viktig hjelpemiddel på vinteren
Siden 1989 har Stig jobbet for å få skuterløype til Skaiti
– Hvorfor er skuterløypa så viktig for Skaiti?
– Det er viktig for næringslivet. Det gjør Skaiti mer populært både for tilreisende og fastboende.
– Og for campingplassen i bygda er det alfa og omega.
– Stig, hva tenker du om det løypa gjør med stemninga i Skaiti?
– Det er selvfølgelig trist, men jeg skulle ønske de andre så at skuterløypa er eneste måten vi kan redde bygda på.
– Vi er nødt til å ha ei skuterløype for at næringen skal gå fremover. Uten den tror jeg det blir kroken på døra. I tillegg er løypa laget i henhold til lover og regler. Og så skånsom som det er mulig å gjøre det i Skaiti.
Ulike meninger rundt skuterløypa har splitta hele bygda
Noen mener mulighetene for å kjøre til Sverige gjør Skaiti mer populært
Andre mener det ikke bør åpnes opp for mer kjøring på norsk side
Må det bli konflikt?
At det blir uenigheter i forbindelse med åpning av skuterløyper er imidlertid ikke et lokalt fenomen i Skaiti.
Flere steder i landet finnes det eksempler på at det blir heftige diskusjoner.
I Nordland har flere av de nye løypene skapt debatt
I Umbukta var det mye uenighet, men løypa ble beholdt
I Tydal og Selbu i Trøndelag ble løyper stengt ned etter åpning
Også i Bardu i Troms og Finnmark var det mye frem og tilbake før løypa til slutt ble godkjent
Men må det krangles når ei ny løype skal åpnes?
Ikke nødvendigvis konkluderte Norsk institutt for naturforskning (NINA) da de på oppdrag fra Miljødirektoratet vurderte effekten av lovendringen fra 2015.
– Vi gjorde et dypdykk i to kommuner med nye løyper, Trysil og Tydal. Vi fant ut at det går an å etablere løyper som blir akseptert av de fleste, forteller Odd Inge Vistad, seniorforsker hos NINA.
Burde det bli flere snøskuterløyper i Norge?
– Så de fleste i disse kommunene godtok løypene?
– Ja, de fleste aksepterer det til en viss grad. Hyttefolket er mer skeptiske, og særlig når det blir snakk om å utvide løypenettet for snøskuter, svarer Vistad.
Lederen for snøscooterklubbenes fellesråd, Erik Kirkvold, er naturlig nok enig i at det er mulig å etablere løyper uten at det medfører krangling og uvennskap.
– Jeg opplever at snøskuterfolk ønsker å ha dette i ordnede forhold – slik at alles interesser i naturen blir godt ivaretatt.
– Det tror jeg er nøkkelen til at det ikke skal bli uenigheter.
Forvirrende lov
Det er altså mulig å lage skuterløyper uten at det går utover folks husfred.
Hvorfor blir det fryktelig mye styr i mange kommuner da?
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ble innført i 1978.
Den administreres av Klima- og miljøverndepartementet.
Hva er motorferdselloven
Hva er poenget med loven?
Formålet med loven er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.
Hva er motorferdselloven
Endring i 2015
Før 2015 var det løyper til bruk av snøscooter strengt regulert gjennom loven. I 2015 ble loven endret slik at kommuner skulle få myndighet til å opprette løyper for rekrasjonell snøskuterkjøring.
Hva er motorferdselloven
Hvordan blir en løype til?
De folkevalgte i kommunen har mulighet til å vedta forskrift om ny snøskuterløype i egen kommune. Forskriften skal gjennom vanlig saksgang som innebærer høring før vedtaket blir gjort.
Hva er motorferdselloven
Kan man klage på forskriften?
I forskriften for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag er det poengtert følgende:
Kommunens vedtak om snøskuterløyper kan påklages til statsforvalteren.
Det er imidlertid kun disse som kan klage på kommunens vedtak:
Grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde
Sametinget og berørte reinbeitedistrikt
Organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøskuterløypene
Nabokommuner og berørte statlige og regionale organer
Hva er så forvirrende med denne loven?
– Loven sier at friluftslivet «skal stå i en særstilling», og ha forrang foran andre interesser, men virker stikk motsatt. Snøskuterinteressene får forrang hvis lokalpolitikerne ønsker det, sier Christian B Lind i Naturvernforbundet.
– Men det kan påklages til Statsforvalteren?
– Statsforvalteren kan overprøve dersom kommunene har latt være å utrede eksempelvis viktige områder for friluftsliv. Det hindrer likevel ikke kommunene i å legge løyper i slike områder, og statsforvalteren kan da intet gjøre.
Ifølge statssekretær Christian Anton Smedshaug (Sp) i Klima- og miljødepartementet, er statsforvalteren en reell og pålitelig klageinstans i slike saker.
– Samtidig har kommunen etter motorferdselloven adgang til å fastsette løyper. Løyper er eksplisitt forbudt i for eksempel verneområder og nasjonale villreinområder, men et slikt forbud er ikke laget for friluftslivsområder.
Derimot krever loven at kommunen skal ta «særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet».
– Det skjer nok også i Skaiti.
Hvis statsforvalteren ser at kommunens valg ikke er gjort på et godt grunnlag må de da vel kunne stoppe det?
Nei, ikke nødvendigvis.
Fra: Klima- og miljødepartementet
Til: Fylkesmannen i Tromsø
Sendt: 4. oktober 2017
Emne: Lovtolking og prøving av skjønn i klagesaker etter motorferdselforskriften
Vi viser til Fylkesmannens brev 22. august 2017.
Oppsummert mener vi at Fylkesmannen i utgangspunktet bare bør inngi klage der fylkesmannen, basert på de foreliggende opplysningene i saken, også ville ha omgjort vedtaket som klageinstans, eller der hvor kommunens vedtak ikke inneholder tilstrekkelig informasjon eller er tilstrekkelig begrunnet.
Dette er en liten del av et lengre svar Fylkesmannen i Troms mottok i 2017.
Spørsmålet blir da; hvordan tolker Statsforvalterne dette svaret?
Frarådet sterkt, med godkjente løypa
For å svare på spørsmålet tar vi utgangspunkt i ei skuterløype i Umbukta.
Løypa som Rana kommunestyret vedtok var planlagt å gå fra Umbukta til riksgrensen mot Sverige.
Kommunens avgjørelse ble påklagd av Rana turistforening og Naturvernforbundet i Rana og omegn. Disse klagene tok Fylkesmannen i Troms og Finnmark stilling til på grunn av inhabilitet i Nordland.
I sitt svar datert oktober 2020 skriver de blant annet:
– Vi vil sterkt fraråde kommunen å etablere løyper i svært viktige friluftslivsområder. Dette er i tråd med lovgivers intensjon.
Deretter skriver de at kommunestyret har gjennomført en konkret vekting av hensynet til friluftsinteresser, men at denne fremstår som i tynneste laget.
Likevel mener Statsforvalteren at de ikke har grunnlag for å fastslå at kommunen ikke har gjort en god nok jobb.
– Slik vi forstår departementets uttalelser vil det dermed ikke være grunnlag for å oppheve kommunens vedtak.
– Klageanførselen imøtegås dermed ikke.
– Mange slag i trynet
Hanne Hanssen, seniorrådgiver og jurist hos Statsforvalteren i Nordland, har jobbet med slike saker siden lovendringen i 2015.
Hun sier Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken, men at det skal mye til for å gripe inn.
– Vi skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, svarer hun og henviser til svaret fra Klima- og miljødepartementet:
– De sa en del om rammene for klageinstansens overprøving av kommunenes vurderinger og vedtak. Dette må vi forholde oss til.
Erik Kirkvold i snøscooterklubbenes fellesråd sier han er glad Statsforvalterne forstår at kommunene skal ha mer styringsrett.
– Lovendringen i 2015 var et skritt i riktig retning. Så viser historien at de lokale folkevalgte ikke bestandig har fått medhold i sine vedtak.
Det har blitt mange slag i trynet når vi har jobbet med dette.
Erik Kirkvold
Per-Willy Amundsen (Frp) gir Kirkvold støtte.
– Det er helt åpenbart at kommunene opplever å bli overstyrt av byråkrater i Oslo som ikke forstår de lokale utfordringene.
– Gjennom lokaldemokratiet er kommunene bedre skikket til å håndtere motorferdsel i utmark lokalt
MDGs nestleder, Kriss Rokkan Iversen, er ikke enig med Amundsen i at staten bør holdes utenfor.
Journalist Sondre Skjelvik:Hva mener MDG om motorferdselloven?
Kriss Rokkan Iversen:Loven er alt for svak og legger til rette for stadig mer motorferdsel i norsk natur. Det skader natur, dyreliv og friluftsliv.
Journalist Sondre Skjelvik:Hva mener dere bør skje med loven?
Kriss Rokkan Iversen:Det er åpenbart at loven bør strammes inn for å verne om dyrelivet, stillheten og folkehelsa. Det bør lages en ny veileder som kommunene må følge når de behandler dispensasjoner. Skal det gjøres unntak, bør det være staten som bestemmer dette, slik det var før.
Et lite håp
Tilbake i Skaiti venter både Turid og Stig på svar fra settestatforvalter i Troms og Finnmark.
– Hører du lyden?
En skuter kjører forbi huset og opp i fjellet
– Jeg håper Statsforvalteren gir medhold i klagene våre. Virkelig.
For Stig, litt lenger ned i gata, er håpet det motsatt.
– Denne løypa betyr mye for Skaiti.
1. februar er det ventet svar i saken.
– Jeg håper Statsforvalteren ser at vi som ønsker løypa har rett, avslutter Stig.