Hopp til innhold

Krigen har snudd situasjonen på hodet – plutselig vil hundrevis bli fosterforeldre

226 norske barn står på vent fordi det ikke er nok fosterhjem. Men etter at krigen i Ukraina brøt ut har flere hundre nye familier meldt seg. – Krig og kriser utløser hjelpetrangen i oss.

Hege Hovland Malterud, direktør Barne- og familieetaten i Oslo kommune

Hege Hovland Malterud, direktør for Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

Foto: Bjørn Mørch Larsen

Lenge har det vært altfor få fosterhjem å velge i når et barn trenger et nytt hjem.

Nedgangen i henvendelser fra folk som ønsker å bli fosterhjem har fortsatt inn i 2022. De to første månedene var det i Nord-Norge 30 prosent færre henvendelser.

Men så skjedde det brått noe i mars.

Krigen i Ukraina har fått folk til å melde interesse for å bli fosterhjem.

I hele landet har 400 flere familier tatt kontakt med Bufetat i mars sammenligna med hele måneden i fjor. I tillegg kommer Oslo, der 143 flere har meldt seg.

Rundt 60 personer bare i nord har tatt kontakt.

Regiondirektør i Bufetat, Pål Christian Bergstrøm.

Regiondirektør i Bufetat, Pål Christian Bergstrøm

Foto: Ørjan Hansen/NRK

Vi merker at situasjonen i Ukraina berører og engasjerer. Vi har hatt ei stor økning i henvendelser og påmeldinger til våre informasjonsmøter de siste par ukene, sier direktør Pål-Christian Bergstrøm i Bufetat Region Nord.

Og slik er det over hele landet.

– Krig utløser hjelpetrangen i oss

Barne- og familieetaten i Oslo har hatt en markant økning i antall henvendelser siden Ukraina-krisa starta.

– Krig og kriser utløser hjelpetrangen i oss, det er helt naturlig, sier direktør i Barne- og familieetaten i Oslo kommune, Hege Hovland Malterud.

Hun sier det er deres oppgave å synliggjøre de som trenger hjelp ellers også.

– Vi håper jo en del av dem som melder sin interesse nå, også kan vurdere å stå i fosterhjemsbanken til eventuelt senere oppdrag.

Hun sier de forbereder seg på at behovet for fosterhjem kan øke.

Derfor jobber vi med å få flere gjennom prosessen på kortere tid, men med de samme kvalitetskrav som ellers.

Les også: Hlib (15) er kommet alene til Norge: – Jeg føler meg trygg

Hlib Zhovnienko fra Ukraina ble sendt til Norge alene for å bo hos en fremmed familie
Hlib Zhovnienko fra Ukraina ble sendt til Norge alene for å bo hos en fremmed familie

226 norske barn venter

Rundt om i Norge er det 226 barna som er klare for å flytte inn i et nytt hjem. Men som venter på det riktige hjemmet.

De må kanskje være lenge i et krisehjem eller på en institusjon mens de venter på å få flytte inn i et mer vanlig hjem.

Bufetat har foreløpig ikke funnet et hjem som passer for disse barna fordi de har for få å velge mellom.

– Over mange år så går antallet som henvender seg til oss og er nysgjerrige jevnt og trutt nedover. For ungdom som blir sittende i en uavklart situasjon så er det klart at det er veldig krevende og stressende, sier Bergstrøm.

– Givende å være fosterfar

Karl Nordberg i Saltstraumen i Nordland er pappa til to fosterbarn og tre egne barn, og liker å si at de har fem unger.

– Fosterbarn er et ord vi ikke bruker, for de vil ikke være annerledes. Er det mine unger, så er det mine unger.

Han synes det er givende å ha fosterbarn.

Karl Nordberg med fire av barna

Karl Nordberg jobber som områdesjef i Heimevernet og er pappa til fem, av dem to fosterbarn. Han håper de som nå melder seg som fosterforeldre får vite at det ikke bare er ukrainske barn som trenger hjelp. På bildet er han sammen med fire av de fem ungene: Kristine, Marius, Fredrik og Henning.

Foto: Privat foto

– Om du har to eller fire eller seks, det har ikke noen stor betydning. Vi har et par hunder i tillegg også. Også må logistikken på plass; en Caravelle, humrer han.

Fosterbarna har gjerne med seg en ryggsekk som gjør at de har litt andre behov enn egne unger.

– Enkle faste grenser og regler er det de trenger – og omsorg! Det gjelder uansett diagnoser og utfordringer.

Ikke overraska over at mange melder seg

Heller ikke han er overraska over at flere nå melder seg som fosterforeldre.

Vi er jo stort sett interessert i å hjelpe folk som er i nød. Og når media viser bilder av barn som rømmer fra utbombede hus og byer eller barn som dør i gatene, så vekkes trangen til å hjelpe andre.

Les også: 7 av 10 ordførere som svarte i en undersøkelse mener at Norge fint kan greie 100.000 flyktninger

Mor og barn på flukt
Mor og barn på flukt

Bare i Nord-Norge trengs det i overkant av 100 nye fosterhjem. 22 barn i landsdelen sitter og venter på et nytt hjem.

Nordberg håper at de som har meldt seg de siste ukene kan hjelpe.

– Når de som har meldt seg og er sjekket ut som skikket til å bli fosterhjem så har de også starta en tankeprosess. Da blir det kanskje enklere å være åpen for andre enn ukrainere.

Det håper også Pål-Christian Bergstrøm i Bufetat Region Nord. Han forteller at flere av de som har ringt sier at de spesifikt vil hjelpe et ukrainsk barn.

Det er de i sin fulle rett til å gjøre, men til syvende og sist er det ikke familien som bestemmer hvilket barn de får, det er det det offentlige som må avgjøre ut fra det enkelte barns behov, sier han.

– I utgangspunktet trenger vi flere fosterhjem i Norge, både for norske barn og barn med annen etnisk bakgrunn. Jo flere hjem vi har som har gått gjennom opplæring, jo større sjanse er det for at et barn får et trygt hjem å vokse opp i.

– Vi tar imot alle henvendelser med åpne armer og vil ha flest mulig hjem å velge mellom, sier han.

Les også: Ella (20) kom til onkel og tante i fosterhjem: – Uten dem hadde det aldri gått så bra

Ella Græsmo med en av kattene sine
Ella Græsmo med en av kattene sine

Usikkerhet på grunn av korona

At færre vil forplikte seg til å bli fosterhjem frem nå, kan ha sammenheng med vi har levd med usikkerhet i forbindelse med korona i et par år.

– Det ser ut som om mange har vært betenkt for å ta på seg det ansvaret som ligger i å være et godt fosterhjem, sier divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir.

Men de siste ukene har altså situasjonen snudd over hele landet.

Derfor øker alle regionene antall informasjonsmøter for de som henvender seg.

Jan Kato Framstad, divisjonsdirektør Bufdir

Jan Kato Framstad, divisjonsdirektør Bufdir

Foto: Tine Poppe / Tine Poppe

Og de setter også opp ekstra kurs for å gi opplæring til de som ønsker å bli fosterhjem, forklarer Fremstad.

– Vi legger dermed til rette for hjem som kan brukes både til barn fra Ukraina – men også til andre barn som trenger et fosterhjem.

«Det er mye som skal utredes og kartlegges før vi vet hva som er riktig botilbud for barna som kommer til Norge. Det er likevel verdifullt at mange vil hjelpe og melde sin interesse.», skriver Bufdir på sine hjemmesider.

Les også: Ukraina vil ikke sende barnehjemsbarn til Norge

Barnehjem
Barnehjem

Turte endelig å smelle igjen døra

Karl Nordberg i Bodø har allerede sendt et fosterbarn trygt ut i verden, ett bor ennå hos han.

– Du får mer igjen for det enn det du gir, til slutt. Ja, sånn er det.

Han forteller at det er tidkrevende å ta imot et nytt barn, særlig i starten.

– Du detter ned i kjelleren et par ganger, også kommer du opp igjen. I mitt tilfelle så var gevinsten etter ett og et halvt år da jenta smelte igjen døra til soverommet.

Da var hun trygg, og turte endelig å gjøre det, forteller han.

– Yes, endelig, tenkte jeg. Det var et stort øyeblikk.