7 av 10 ordførere som svarte i en undersøkelse mener at Norge fint kan greie 100.000 flyktninger

Etter at krigen i Ukraina startet, ble kommunene bedt om å melde inn hvor mange flyktninger de hadde kapasitet til å bosette på kort varsel. Svaret var 22.000.

Nå har de frist til 31. mars på å høyne dette til 35.000 i løpet av året.

NRK spurte alle landets 356 ordførere om deres holdning til å bosette dette antallet. 257 av dem svarte. Her er resultatet:

Hele 93 prosent mener at det skal gå bra å ta minst 35.000 flyktninger i år.

Men regjeringen legger planer for at det kan komme minst 100.000 flyktninger, som tilsvarer en by på størrelse med Drammen.

Vi spurte også om hvordan de stiller seg til at Norge tar imot så mange.

Og svarene overrasker kanskje, for et flertall er positive til å ta tre ganger så mange som de er anmodet om, som i seg selv vil bli krevende nok.

Nesten 70 prosent mener det skal gå fint å bosette 100.000 flyktninger eller mer. Det tilsvarer rundt halvparten av landets ordførere. To ordførere svarte at pengene heller bør brukes i nabolandene til Ukraina.

Sitatene i denne saken er fra kommentarer som ordførerne ga til NRK.

– Hjerteskjærende

I trønderkommunen Verdal er ordfører Pål Sverre Fikse (Sp) helt klar på at det vil ordne seg å hilse velkommen et langt større antall flyktninger.

– Det er millioner på flukt, og vi ser hjerteskjærende bilder i nyhetene. Nabolandene til Ukraina tar et stort ansvar, og vi må være solidariske. Dette vil vi klare helt fint, sier han.

Mandag kveld sa kommunestyret i Verdal ja til å bosette minst 125 flyktninger i første omgang.

– Vi går trolig inn for å gi fullmakt til et høyere antall enn det, og er forberedt på flere dersom det blir behov.

Ute i Verdal møter vi Ingvild Gregersen Myhre, som har kjøpt en påskegul blomsterbukett. Hun er med i Sanitetskvinnene.

– Vi som jobber som frivillige kan også bidra med vårt. Og jeg er jo sanitetskjerring, så vi bidrar med det vi kan, og noe blir det. Vi er en del av beredskapen i kommunen, sier hun.

Blant de ukrainske flyktningene er det svært mange barn og kvinner. Det betyr ekstra press på barnehageplasser og skole, men også på å finne arbeidsplasser til de voksne.

Det mange kommuner melder tilbake om, er at de ikke har god kapasitet på ukrainske tolker, men også det psykiske helsevernet er det bekymring for, når det kommer mennesker rett fra en krigssone.

Her er svarene de ga på disse temaene:

9 av 10 ordførere svarte at de samlet sett har god kapasitet til å håndtere et større antall flyktninger når det gjelder boliger, barnehageplasser, skoledekning, kapasitet i barnevernet og bemanning i helsetjenestene.

– Kommunene skal ikke ta regningen

Samtidig som regjeringen legger planer for å ta imot så mange som 100.000 ukrainere, er det flere forhold som gjør dette usikkert, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

– Vi vet ikke hvor lenge krigen vil vare, og vi vet ikke hvor mange som vil finne veien til Norge. 35.000 er det sikreste tallet vi har nå, sier hun.

Slik det ser ut, vil det uansett komme et betydelig antall ukrainske flyktninger til Norge. Det vil legge press på de kommunale tjenestene, og gi dem store utgifter.

Det lover statsråden at de ikke skal gå i minus på, og det følger med tilskudd til integrering.

– Men mange kommuner har meldt bekymring for tilbud de bygger opp nå, som ikke blir bruk. Til det vil de få ekstra tilskudd på 50.000 kroner for hver anmodet bosettingsplass som ikke blir brukt.

Regjeringen sier også gå gjennom Husbankens regler for å se hvordan de kan støtte kommunen for å skaffe nok boliger til ukrainske flyktninger.