Ella (20) kom til onkel og tante i fosterhjem: – Uten dem hadde det aldri gått så bra

Hun fikk flytte til noen hun allerede var glad i da hun ikke lenger kunne bo hjemme. – Det hadde aldri gått så bra hvis jeg hadde kommet til noen fremmede.

Ella Græsmo med en av kattene sine

Ella med en av kattene sine. Til høsten håper hun å komme inn på barnevernsutdanning. – Jeg vil bruke mine erfaringer til noe positivt.

Foto: Privat foto

For Ella Græsmo i Narvik ble onkel og tante den trygge basen da hun ikke lenger kunne bo hjemme hos mamma.

Hun har tatt kontakt med NRK fordi hun ønsker å bruke sin egen historie til å hjelpe andre.

– Jeg vil vise at det kan være en humpete vei og det kan være vrient, men at alt ordner seg til slutt, sier 20-åringen.

3000 fosterbarn hos familie

Det bor i dag i underkant av 10 000 barn i fosterhjem i Norge. Rundt 3000 av dem bor hos familie eller andre de kjenner godt fra før.

Flere advokater som jobber med barnevernssaker mener det slurves med å undersøke om det kan finnes et fosterhjem i nær familie.

Ella tror ikke alle har noen som kan stille opp slik hennes onkel og tante gjorde. Men hun tror det er en stor fordel å få komme til noen man er kjenner og er trygg på fra før.

– Jeg tror det er en god idé i de fleste saker. Kanskje barnevernet ikke er flink nok til å sjekke med familien. Noen ganger er de for dårlige til å tenke på hva som er best for ungen.

Les hva barne- – og familieministeren sier lenger ned i saka.

En selvfølge for onkel og tante

Da Ella var lita var det mora hennes som fant ut at hun ville be barnevernet om hjelp.

– Også spurte mamma onkel og tante om de kunne stille opp da det ble snakk om fosterhjem. Og det var en selvfølge, så klart.

Først ville barnevernet plassere henne i et fosterhjem i ei nabobygd.

– Det var ikke på grunn av vold eller rus at jeg ikke kunne bo hos mamma. Så det var ikke noe behov for å holde meg unna mamma.

På den tida bodde onkel og tante i huset til Ellas bestemor. Det gjorde det enda lettere å flytte. Ella hadde vært mye der og kjente alle kriker og kroker i huset. Hun beskriver overgangen som ganske lett.

– Vi laga noen regler sammen da jeg hadde flytta inn. Også fikk jeg mye kjærlighet og forståelse hos onkel og tante. Det var alltid noen jeg kunne gå til med ting.

Ella på ferie med onkel og tante

– Jeg er så utrolig glad i dem, sier Ella om fosterforeldrene. Her er de tre på ferie på Gran Canaria.

Foto: Privat foto

Stolt av mamma

Når NRK snakker med Ella er hun hjemme hos mamma og samboeren hennes for å spise taco. Mora var ung da hun fikk henne. Ella er glad for de to lillesøstrene hun senere har fått.

– Mamma har også kommet seg opp og fram. Jeg er veldig stolt av henne. Nå ser jeg på mamma som min beste venninne, sier Ella.

Ella sier problemene hjemme starta da faren hennes døde brått, da hun bare var tre år gammel. Ikke lenger etterpå døde to av besteforeldrene.

– Da ble mamma langt nede, ho sleit veldig mye med sorgen. Hun gjorde ikke noe galt, men greide ikke å gi meg alt jeg trengte.

Likte ikke å ha to hjem

Hun og mamma fikk god hjelp av barnevernet, forteller Ella. Blant annet fikk hun være med i ei gruppe med andre barn. Noe av det beste de gjorde var å klatre.

Ridekursene hun fikk gjennom barnevernet betydde mye.

– Jeg var vel vanskelig å ha med å gjøre da jeg var lita. Men jeg var heldig med at lærerne så meg og hjalp meg til å få det best mulig på skolen.

Da hun flytta til onkel og tante var hun ni år. Det ble en overgangsperiode der hun delvis bodde hos mamma. Det fungerte ikke så bra å ha to hjem.

Ella Græsmo og bestefars bild

Bestefars bil, som de pleide å kjøre i sørover på ferie.

Foto: Privat foto

Etterhvert fikk Ella gjennomslag for ønsket sitt om å bo bare hos onkel og tante, men dra på besøk til mamma når hun sjøl ville. Nå var hun 14-15 år og kunne ennå trasse litt. Etterhvert gikk det bedre på skolen.

– Jeg lærte meg å håndtere ting bedre, å gi litt mer «faen». Og med god hjelp fra lærerne fikk jeg inn det pensumet jeg hadde gått glipp av.

Hun sier det var en stor fordel at hun det var nær familie hun flytta til.

– De måtte aldri jobbe hardt for å få den tilliten fra meg. Også var jo de noen voksne som mamma var helt trygg på.

Advokat: – Det slurves en del

For regjeringa er det et mål at flest mulig barn skal få flytte til noen i familien i stedet for å bli plassert hos fremmede. Men ifølge advokat Thea Totland i Barneadvokatene er det ikke alltid at barnevernet undersøker muligheten godt nok.

Advokat Thea Totland står ved et bord

Advokat Thea Totland

Foto: Kari Stokke Nilsen / NRK

– Det er rom for forbedringer. Jeg tror det slurves en del her og skulle ønske at langt flere barn ble plassert i familie, sier hun.

Det er mye større sjanse for at dette blir solskinnshistorier, mener Totland.

– Ei slik plassering legger jo virkelig til rette for samvær med foreldrene, helt i tråd med Menneskerettighetsdomstolens anbefalinger, og der Norge er dømt i flere barnevernssaker.

Hvorfor blir ikke flere barn plassert hos noen de kjenner?

– Årsaken er ofte at det er et konfliktfylt samarbeid mellom barnevernet og foreldrene. Da blir det gjerne viktig for barnevernet å få barna plassert et annet sted. Og så mister barnet ikke bare foreldre, men også besteforeldre og andre kjente og kjære.

Ropstad vil ha flere familieplasseringer

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier i en e-post at også han ønsker at flere barn enn i dag skal plasseres hos noen de kjenner godt.

Regjeringens pressekonferanse om gjenåpning av samfunnet

Kjell Ingolf Ropstad, barne- og familieminister

Foto: Fredrik Hagen / Fredrik Hagen

– Det er i alle fall en god økning fra hvordan det har vært tidligere. Vi jobber for at flere barn som trenger et nytt hjem skal få bo hos noen de kjenner. Samtidig er det viktig at barna får en tryggest mulig oppvekst, og får et tilbud som er tilpasset deres behov, skriver Ropstad til NRK.

Ropstad roser dem som stiller opp for barn som ikke kan bo hos foreldrene sine.

– Det er flott å høre at Ella kunne flytte til sin tante og onkel da hun ikke lenger kunne bo hjemme. At familien også har klart et godt samarbeid med mammaen til Ella blir jeg kjempeglad for å høre.

Hjertet må være ekstra stort hos dem som åpner døra på den måten.

Vil bli barnevernspedagog

Ella Græsmo

Ella flytta for seg sjøl da hun hadde fylt 18 år. Til høsten har hun planer om å studere.

Foto: Privat foto

I dag jobber Ella i Narvik, der mamma og hennes familie bor. Hjemmet er hos tante og onkel, som nå bor i Skjomen, ikke langt fra byen.

Først hadde hun tenkt å bli lærer, men nå er planen å bli barnevernspedagog.

– Faren er at jeg kan bli for involvert, men jeg tror jeg kommer til å klare det veldig fint. Du skal alltid tenke at barnet sine behov kommer først. Det er det aller viktigste.