Alenemoren Kari Ann Volden (42) fra Røst har fått endelig avslag på sin søknad om å adoptere de to statsløse guttene som er født av surrogatmor i India.
Da det kom fram at Volden hadde unnlatt å fortelle at det ikke var hennes egg som ble brukt i surrogatiprosessen, ble søknaden avvist. Barne, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) begrunner også avslaget med at de må jobbe mot bortføring av barn, eller handel med barn.
Hva bestemmer foreldreskap?
I en kronikk i Aftenposten i dag spør NTNU-professor Berge Solberg om hvorvidt Bufdir og det norske byråkratiet opptrer i strid med fundamentale moralske intuisjoner i befolkningen om hva som gjør oss til foreldre.
– Er det sædceller og eggceller som bestemmer foreldreskap? Er det hvem som bærer frem barnet? Eller er det hvem som bestemmer at et barn skal komme til verden som er avgjørende? Svaret er trolig ja på alle disse spørsmålene, skriver Solberg.
- Les også:
- Les også:
Han skriver at selv om slektskap og graviditet har stor betydning i vår forståelse av foreldreskap, er det slett ikke uttømmende.
– Vi anerkjenner at foreldreskap kan oppstå gjennom adopsjon. Men vi anerkjenner også at foreldre til et barn er den eller de som har bestemt og ønsket at dette barnet skal komme til verden – den eller de som har tatt skapelsesbeslutningen. Dette er ideen om foreldreskap ved intensjon, skriver Solberg.
Ville bli mor
Han mener Kari Ann Volden gjorde en slik skapelsesbeslutning i India, og som avstedkom to små tvillinger.
– Det var hennes intensjon og vilje at disse barna skulle komme til verden, og at hun skulle bli deres forelder. Selv etter det endelige avslaget om adopsjon, kjemper Volden desperat. Hvorfor gjør hun det når hun ikke er deres forelder?, spør Solberg, og legger til:
– Som ansvarlig for at de har blitt til, er hun deres forelder. Skulle ikke dette være en meningsfull forståelse av foreldreskap?
– Inngikk en forpliktelse
Han mener svaret er at Volden er forelder, selv om hun ikke har båret dem frem og selv om hun ikke har bidratt genetisk.
– Hun kan ikke svikte dem nå. Det finnes ingen angrefrist på barn, i alle fall ikke når de finnes lys levende der ute i verden. Som ansvarlig for at de har blitt til, er hun deres forelder, mener Solberg.
- Les også:
- Les også:
Kjøp og salg av barn
Barne- ungdoms og familiedirektoratet argumenterer i sitt avslag at vesentlige samfunnshensyn tilsier at foten må settes ned for «kjøp og salg av barn» i utlandet.
Solberg mener at påstanden om kjøp og salg overser at tvillingene i India er skapt, om ikke av Voldens egg, så av Voldens beslutning.
– Man kjøper ikke sine egne barn. Det er surrogatmor som er kjøpt, og hun er betalt for å bære frem Voldens barn, mener han.
– I iveren etter å statuere et eksempel, bør man ikke miste av syne at foreldreforpliktelser også springer ut fra en skapelsesbeslutning. Å anerkjenne dette, kan faktisk også hevdes å være et vesentlig samfunnshensyn, mener etikkprofessoren.
- Les også:
- Les også:
– Moralsk ansvar
Også Kari Ann Voldens advokat Hilde Guldbakke argumenterer for Voldens sak med at uten Voldens beslutning hadde Mikael og Adrian aldri vært født.
– Hele prosessen ble igangsatt av Kari Ann Volden. Surrogatmoren hadde aldri noen intensjon om å beholde barna. Tvillingene har bare en mamma, og det er Kari Ann Volden, sier Guldbakke til NRK.no.
Hun er glad for støtten fra Solberg, og håper kronikken vil bidra til mer debatt om Voldens adopsjonssak.
– Jeg konstaterer at stadig flere kommer på banen. Jeg håper og tror at vinden er i ferd med å snu til Kari Ann Voldens fordel. For det ser mørkt ut nå, sier Guldbakke.
Hun mener myndighetene snarest bør skjære igjennom slik at Volden kan komme hjem.
– Bufdir vil statuere et eksempel. Det har de allerede gjort. Det er ingen i Norge som tør å begi seg ut på en lignende prosess nå. Det blir helt galt å straffe Volden i etterkant, hun havnet helt uforskyldt i denne knipen, sier Guldbakke.
I tenkeboksen
Guldbakke og Volden vurderer nå å be Bufdir om å se på saken en gang til, eventuelt prøve saken for domstolene eller Sivilombudsmannen.