NRK Meny
Normal

Norsk surrogatboom i India

Norske par skaper surrogatboom i India. Nå advarer Surrogatiforeningen og eksperter mot useriøse aktører.

Norsk par som venter på barn født av surrogatmor i India

For et norsk par ble en indisk mage redningen etter årelange forsøk på å bli gravid.

Foto: Martin Giæver / NRK

Det siste året har flere og flere nordmenn reist utenlands for å få andre til å bære frem barn for dem.

Det siste året har henvendelsene om surrogati til Norsk forening for fertilitet og barnløshet og Surrogatiforeningen nærmest eksplodert.

– Vi har opplevd en kraftig økning i antall henvendelser det siste året, sier Renata Kurszus, leder for Norsk forening for fertilitet og barnløshet.

Hundretalls barn

Vi snakker om et hundretalls barn i Norge i dag, og flere er på vei. Norske par benytter seg i økende grad av surrogatmødre i andre land, fortrinnsvis USA, men stadig flere henvender seg også til India.

– Denne bransjen er stor i India, og som i USA, så finnes det både gode og dårlige klinikker, sier "Kathrine Andersen" i Surrogatiforeningen, som ønsker å være anonym.

I Asia vokser helseturismen, og India har blant annet spesialisert seg på kunstig befruktning.

Den siste tiden har flere og flere nordmenn henvendt seg til flere indiske klinikker for hjelp med behandling for sin ufrivillige barnløshet. Men man skal være på vakt og vite hva man gjør.

– Det er stor forskjell på de ulike klinikkene i India, sier "Andersen".

– Surrogatiforeningen er klar på at vi støtter surrogati som gjøres i sikre medisinske, psykologiske og juridiske rammer. Vi støtter altså ikke all surrogati, sier "Andersen", som understreker at de store indiske klinikkene benytter seg av de samme utvelgelsesteknikkene som de amerikanske.

Venter på barn

For et norsk par ble en indisk mage redningen etter årelange forsøk på å bli gravid. De ønsker å være anonyme i frykt for hva norske myndigheter vil gjøre med barnet en indisk surrogatmor bærer frem for dem.

Deres høyeste ønske har i fem år vært å få et barn, men av helsemessige årsaker har ikke det latt seg gjøre.

– Det begynte med at våre prøverørs-behandlinger gikk dårlig samtidig som jeg ble sykere. Det gikk så langt at legene var usikre på om jeg i det hele tatt var i stand til å bære frem et barn. Til slutt ble jeg på det sterkeste frarådet å forsøke, forteller kvinnen.

– Vi vurderte adopsjon, men fant ut at dette ville ta for lang tid, og vi var usikre på om vi i det hele tatt ville bli godkjent, sier paret, som har vært en tur i India allerede og planlegger en ny om ikke lenge.

Den indiske surrogatmoren er nå ni uker på vei og bor, sammen med sin familie, i en leilighet det norske paret betaler for.

Føler dere at noen blir utnyttet av dette?

– Overhode ikke. Dette er kvinner som går gjennom mange tester og dette er heller ikke snakk om fattige kvinner, forteller de.

Vestens reproduksjons behov

Lars Ødegård, leder i Bioteknologinemnda

Lars Ødegård, leder i Bioteknologinemnda

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Ikke alle er udelt positiv til surrogati, og mener man må stille seg selv noen ekstra spørsmål når det gjelder kvinner fra fattige land.

– Det er mange etiske utfordring knyttet til surrogatmorskap. Ikke bare for de parene som ønsker seg barn, men også for de kvinnene som er surrogatmødre og som utsetter seg selv for helserisiko, sier leder i Bioteknologinemda, Lars Ødegård til NRK.

– Det er et stort tankekors om den vestlige verdens behov for å reprodusere seg selv går ut over sosiale vilkår til kvinner i den fattige delen av verden, sier Ødegård.

– Det er ikke sånn at det sterke, edle og gode ønske om å kunne skaffe seg et barn står på egne ben. Det finnes et ufødt barn i den andre enden og en surrogatmor som må stille opp med helserisiko, sier Ødegård.

– Mitt inntrykk er at det er svært liten sjanse for at fattige kvinner blir utnyttet i India, sier "Andersen" i Surrogatiforeningen, som understreker at foreningen ikke kan stå til ansvar for andres valg, og ønsker derfor ikke reklamere eller anbefale noen byråer eller klinikker.

– Vi prøver å fremme vårt syn om å gjøre grundig research og vurdere sitt valg nøye, ikke la seg blende av tall og priser.

Ser på graviditet som en jobb

På en fertilitetsklinikk i New Dehli er 23 år gamle Regina Singh sju måneder på vei med barnet som et annet norsk par venter på.

Det er første gang jeg bærer fram et barn som skal overtas av andre. Fødselen er ventet i mars. Et norsk par skal ha det, og jeg og mannen min får penger til å starte vår egen bedrift.

Regina Singh, indisk surrogatmor

Hun forteller til Sky News at hun ser på svangerskapet som en jobb.

Indiske surrogatmødre

Indiske surrogatmødre på en klinikk i Anand i India

Foto: Anna Cunningham / Scanpix/AFP

Vil være anonym

Surrogatmødrene vil gjerne være anonyme, og de oppgir ikke hvem som er de vordende foreldrene. En sier det slik:

– Min familie vet ikke om dette. Selv om jeg føler at jeg gjør noe riktig, finnes det mange som ikke ville forstå. En av legene på klinikken, Anoop Gupta, har heller ingen betenkeligheter.

Par som betaler, får babyen de alltid har ønsket seg. Vi bringer glede til veldig mange mennesker.

Dr Anup Gupta, New Dehli

Ikke lov i Norge

De norske parene har benyttet seg av et voksende marked i Asia.

Årsaken er først og fremst at Bioteknologiloven ikke tillater surrogatfødsler i Norge. Bioteknologinemnda , som er oppnevnt av regjeringen, tilrår at loven heller ikke åpner for dette, når den nå er til revisjon.

– Årsaken er at vi trenger en bred diskusjon om alle sider ved metoden, sier Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda.

Surrogatfødsler i Norge er forbudt, men det finnes omveier. Praksisen er forskjellig og avhengiger av pris og praksis i det enkelte land. I noen amerikanske stater kan du få navnet både på den norske faren og den norske moren på fødselsattesten.

Andre må adoptere barna eller overføre foreldreansvaret til den biologiske faren.

Handler om kjøp og salg

– Vi må ikke glemme at betaling er et viktig element i dette stadig voksende markedet, sier Lars Ødegård i Bioteknologinemnda.

– Når vi nå ser en økning av bruken av kvinner i den tredje verden, i motsetning til USA og andre vestlige land så er det helt rimelig å se dette i forhold til prisnivået. Her kjøper man en tjeneste og det i seg selv gir grunnlag til etisk refleksjon, sier Ødegård.

I USA koster en surrogatiprosess i underkant av en million kroner, mens i India ligger prisen på omtrent en tredjedel.

– Selvfølgelig er det et økonomisk aspekt. Vi hadde ikke lyst til å bruke så mye penger på dette når det er så mye usikkerhet rundt graviditeten, sier paret som venter på sitt ønskebarn hjemme i Oslo.

– Det finnes mange billigere klinikker enn den vi har valgt, og noe som fordyrer for eksempel USA er alle forsikringer man må tegne og der tar byråene veldig mye av summen. Slik at mye av pengene forsvinner før de når surrogatene. Mens i India går mer av pengene til surrogatmoren, forteller paret.

NRK behandlet de samfunnsetiske sidene i en dokumentar i 2008.

Se NRK Brennpunkt: Livmor til leie

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger