Er ugleboom i nord et godt eller dårlig tegn?

Jordugla er kommet tilbake. Her jakter de etter mus ved Skogvoll på Andøya.
De trives spesielt rundt den gamle kirkegården hvor de har mange stolper og sitte og speide utover gresset etter bytte.
Når en ser hvor vimsete de flyr så er det jo et under at de er så dyktige jegere.
Det er også observert hornugle, og snøugle på øya de siste ukene.

Det sier Kenneth Pedersen som denne uka observerte jordugla ved Skogvoll.

Men er rekordstore mengder med ugle i Nord-Norge et godt eller dårlig tegn?

Tegn på død i Japan

Ifølge Wikipedia blir uglen i vesten tradisjonelt forbundet med visdom og kunnskap. Det er på grunn av den greske gudinnen Athene som var kjent for sin visdom og opptrådte i skikkelsen til en ugle.

I Japan derimot, blir uglen forbundet med død. Den samme troen finner man i italiensk og romersk kultur, der den sørgmodige lyden av en ugle spår dødsfall i nabolaget.

Romerne betraktet uglen som begravelsesfugler på grunn av sine nattlige aktiviteter.

Vi krysser i hvert fall fingrene for at disse uglene sprer visdom og kunnskap i landsdelen.

• Les også: Reddet jordugle midt i Nordsjøen
• Les også: Uglene inntar Nordland
• NETT-TV: Hvor ble det av småviltet?

– Jeg blir veldig fascinert

Kenneth Pettersen er overrasket over hvor mange ugler det har vært i år.

– I fjor så vi bare en ugle, men i år har vi allerede sett sju jordugler og en hornugle. Hornugla har jeg aldri sett her før, så det er moro.

Pettersen lar seg fascinere av fuglen som svirrer rundt husveggene hans.

– De flyr jo så vimsete, så jeg blir veldig fascinert av de. Ugla er jo en veldig dyktig jeger, så den holder i hvert fall smådyrene i sjakk, sier han.

Men myter rundt uglers ekle budskap, tror han ikke på.

– Nei det er jeg ikke så redd for. Den minner meg om Harry Potter, men skummel er den ikke, sier Kenneth Pettersen.

Jordugla endelig hjemme

Ugleforsker Ingar Jostein Øien i Norsk ornitologisk forening i Trondheim, sier jorduglen trives i nord.

– Jordugla kommer egentlig fra Andøya, så at den trives i Nord er det ingen tvil om. Den befinner seg helt fra Spania i sør til Finnmark i Nord.

Men jordugla er ikke glad i kalde, norsk vintre.

– Den overvintrer i Danmark, Nederland, Frankrike og Storbritannia.

Smågnagerår gir ugleboom

Det rekordstore smågnageråret i fjor har fått bestanden av ugler til å skyte fart flere steder i fylket. Og nå kan Nordland kalle seg et uglefylke.

Ingar Jostein Øien viser først og fremst til at Nordland har Norges tetteste bestand av hubro, på Sleneset i Lurøy. I fjor ble det registrert 13 hekkende hubro i dette svært begrensede området, og at de 13 var det 11 som fikk fram unger.

– Meld fra om hekking

Foruten hubroen er det registrert hekkende perleugle, spurveugle, hornugle og haukugle flere steder i Nordland. Ingar Jostein Øien ser ikke bort fra at både lappugla og snøugla hekket i Nordland i fjor, men her er det ikke gjort konkrete observasjoner.

– Jeg ser slett ikke bort at begge disse store og fascinerende ugleartene hekket i Nordland i fjor. Men her vil vi oppfordre til turgåere om å melde fra hvis de har observert noe som kan være av interesse for oss, sier Øien.

– Historisk godt år

Flere hekkende par av den sjeldne lappugla ble i fjor observert i Hedmark. Det i seg selv en nærmest ornitologisk sensasjon. Det samme må sies om snøugla.

– I fjor var det et historisk godt år for snøugla i vårt land. I Troms og Finnmark ble det påvist over 40 hekkefunn som er det aller meste som er bekrefta i Norge. I Nordland er den observert på gjestevisitt, men jeg ser slett ikke bort fra at den også hekket i Nordland, sier ornitolog Ingar Jostein Øien.

Håper på kattugla

Nå gjenstår det å se om også kattugla vil gjøre nordlending av seg. Verdens nordligste bestand av kattugle holder til Overhalla i Nord-Trøndelag. Men Norsk ornitologisk forening har satt opp fuglekasser tilpasset kattugla sitt behov over fylkesgrensa og inn i Nordland fylke, helt opp til Mosjøen.

– Det er å håpe at den søker over grensa til Helgeland. Kattugla er jo en fascinerende fugl med sitt karakteristiske rop, som mange knytter til vår folkefantasi, sier Ingar Jostein Øien.