Brua har blitt nesten 40 prosent dyrere på to år – må utsette «Nordlands farligste skolevei»

Den høye prisveksten gjør at politikerne får mindre for pengene. Derfor ønsker fylkesrådet i Nordland å fullføre prosjektene de holder på med, før de setter i gang nye.

Et av prosjektene som får penger på tross av tynn lommebok er Engeløybrua i Steigen.

– Engeløyabrua er en viktig hverdagsvei for veldig mange Steigværinger, og vi er et folketall som øker i Steigen, særlig i nord-kommunen. Det er en viktig vei for oss.

Det sier ordfører i Steigen, Aase Refsnes (SV).

Brua holder nemlig på å falle sammen.

Derfor er hun glad for at fylkeskommunen tar seg råd til dette, selv når prisene øker.

Men selv om hun er fornøyd med brua, er hun redd for at den vil gå på bekostning av andre investeringer.

Steigen har blant annet en fylkesvei som sårt trenger investeringer.

– Vi er redde for at de stedene som er lengst fra de store industrisatsingene i Nordland blir nedprioritert.

Ikke alle får vei

Fylkesrådet foreslår å bygge to nye skoler i Nordland, og å bruke 3,2 milliarder på samferdsel de neste fire årene.

Men noen er også skuffet.

Flere fylkesveier blir utsatt. Det gjelder Tosenveien i Brønnøy, Bustneslia i Rana og fylkesveien mellom Sortland og Risøyhamn i Andøy.

Den siste veien blir av aksjonsgruppa beskrevet som den kanskje farligste skoleveien i hele Nordland, og lå inne i fylket sin Transportplan i sommer.

Elisabeth Reinsnes er med i aksjonsgruppa for bedre og tryggere vei mellom Sortland og Risøyhamn.

– 6-åringer må krysse en mørklagt vei med 80-sone uten gang og sykkelvei. Det er kjempeskummelt.

Nå kan denne veien bli satt på vent til etter 2025.

Må prioritere falleferdige bruer

Nordland fylkeskommune la onsdag fram neste års budsjett. På forhånd var det forventa at det skulle bli et stramt budsjett.

Nestleder i fylkesrådet, Svein Øien Eggesvik (Sp), sier at 2023 blir et venteår.

Han sier at hovedvekten av de 3,2 milliardene som skal brukes innenfor transport, vil gå til bruer og utbedring av tunneler.

Derfor må veien mellom Sortland og Risøyhamn utsettes.

– Vi må ta de bruene som er i ferd med å falle ned. Vi har faktisk ei bru som har falt helt ned som vi må bygge opp igjen. Vi er nødt til å ta de viktigste prosjektene først, så får man skyve litt på de prosjektene som vi skal i gang med etter hvert.

Det er fylkestinget som vedtar budsjettet. Det skjer den første uka i desember. Fram til den tid kan mye endre seg.

Lignende bilde i mange kommuner

Kommuneekspert Håvard Moe i KS Konsulent sier at Nordland fylkeskommune ikke er alene med å være gniene med pengene for tida.

– Det er mange som opplever dette for tida. Mange kommuner utsetter investeringer fordi de ikke har råd.

I Kautokeino er det nylig bygd nye skole. Der ble prislappen 15 millioner kroner dyrere på grunn av korona, krig og prisvekst.

– Kommuner er ikke annerledes enn private. De låner penger når de bygger. Og kommunal gjeld er ikke annerledes enn privat gjeld.

Gjelden skal betales med avdrag og renter. Når rentekostnadene øker påvirker det kommuneøkonomien fordi staten ikke kompenserer kommunesektoren for økte rentekostnader.

Da må kommunene bruke mindre på tjenesteproduksjon, fordi man må bruke mer på renter.

– Sett i et historisk perspektiv går jo renta opp og ned og opp igjen. Kommuner er nok litt for dårlig til å planlegge med perspektivet om at dette endrer seg.

Fylket står med samme utfordring.

For fylket utgjør samferdsel en stor budsjettpost. En annen stor post er videregående opplæring.

– Det er lettere å kutte i døde ting enn i levende ting. Det blir mer bråk av å legge ned en videregående skole, enn ikke å asfaltere en vei, sier Moe.

– Politikkens logikk er å gjøre det det blir minst bråk av.

Håper vei ikke går på bekostning av utdanning

Ordføreren i Steigen forstår at det er vanskelig å være politiker for tida. Det er det også i Steigen.

Derfor håper hun at det også vil bli penger til et godt utdanningstilbud i distriktene.

Refsnes mener at det er viktig at regjeringen sikrer midler i distriktene slik at de kan opprettholde tilbudet de har, og ha et likt tilbud i hele Norge på grunnleggende velferdstjenester.

– Vi skaper enorme verdier i distriktene både innenfor jordbruk og fiskeri. Da må vi ha investeringer for å få maten ut, men også for å sikre at vårt folketall fortsetter å stige, sier Refsnes