En person ble aldri funnet etter forliset – manglet flytevest og redningsflåte

Mens den ene ble alvorlig skadet, ble arbeidskameraten aldri funnet. Nå har Havarikommisjonen konkludert i den tragiske ulykken.

Figur 6: Bilde tatt fra en av båten som deltok i søket. Midt i bildet vises reflekser fra båten og 
personen som satt fast ved akterspeilet. Båten ligger opp ned. Hele kjølen ligger over sjøen.
Foto: Privat

Bilde tatt fra en av båtene som deltok i søket. Midt i bildet vises reflekser fra båten og personen som satt fast ved akterspeilet. Båten ligger opp ned. Hele kjølen ligger over sjøen, står det å lese i havarirapporten.

Foto: Foto (privat) fra rapporten

Det var i november 2019 ulykken skjedde.

To personer satt i i en arbeidsbåt som kantret nord for Sleneset på Helgeland. Begge var ansatt i firmaet Lovundlaks. De var på tur fra Måvær til Lovund.

NRKs dekning av saken viser hvordan været snudde raskt dagen forliset inntraff. På kort tid gikk det fra stille sjø og god sikt til sterk vind og tette snøbyger.

En person ble hentet opp av sjøen, og overlevde. Den andre ble aldri funnet.

Statens havarikommisjon sendte kort tid etter tre inspektører til Helgeland for å undersøke den svært alvorlige sjøulykken.

Nå har de konkludert.

Funnet etter to timer

Av rapporten kommer det fram at det kan det ha blåst liten storm med kraftige vindkast fra nord-nordvest da ulykken skjedde.

En målestasjon i nærheten målte en halvtime før ulykken stiv kuling med orkan styrke i kastene. Da den 28 fot store båten kantret kom begge personene seg ut av førerhuset og prøvde å holde seg fast til kjølen. De fikk tidlig meldt fra om at de var i nød.

Båten ble funnet etter to timer. «En person ble fraktet til sykehus, moderat nedkjølt, med redusert bevissthet og alvorlig fysisk skadet», står det.

Den andre personen har til tross for omfattende søk ikke blitt funnet.

Kantret båt ved Sleneset i Lurøy utenfor Helgelandskysten på Helgeland.

Dette bildet ble tatt fra redningsskøyta under leteaksjonen.

Foto: Redningsselskapet

Hadde ikke redningsflåte

Under avsnittet «konklusjon» skriver kommisjonen om hvilke forhold som kan ha medvirket til at det oppstod en ulykke, før den oppstod:

  • Her skriver de blant annet at daglig leder og røkterne ikke kjente til arbeidsbåtens vind- og sjøbegrensninger.
  • At det var mangelfull avklaring mellom daglig leder og røkterne om værsituasjonen og alternativ rute.
  • At været forverret seg tidligere enn ventet.

Det kommer også fram at arbeidsbåten ikke hadde redningsflåte eller lignende som røkterne kunne bruke for selvberging, Samt at en av røkterne hadde ikke på seg flytevest og var tynt kledd, noe som begrenset overlevelsesmulighetene i kaldt vann.

Røkterne visste heller ikke nøyaktig hvor de var. Det gjorde at kollegaene oppfattet at ulykken hadde oppstått et annet sted.

– Vår undersøkelse har vist at det er behov for å bedre sikkerheten for persontransport innen havbruksnæringen, sier havariinspektør Pål Brennhovd til NRK.

Kommer med flere anbefalinger

Han viser blant annet til at det er begrenset hvor mye vær en slik arbeidsbåt tåler.

«Vinden var sterkere, og sjøen større, enn det båten var konstruert for», står det i rapporten.

I rapporten kommer de med flere anbefalinger for å øke sikkerheten blant de som jobber i havbruksnæringa.

Pål Brennhovd, havariinspektør, Statens havarikommisjon for transport (SHT)

Havariinspektør Pål Brennhovd ved Statens havarikommisjon.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Ved blant annet at de som bruker arbeidsbåtene, blir gjort bedre kjent med hvilke værbegrensninger båtene har.

– Og at ansatte, gjennom opplæring og planlegging, får kjennskap til hvilke risikoer de står overfor og hva de kan gjøre for å redusere dem.

Samtidig bør det tydeliggjøres hvilke krav som stilles til arbeidsbåtene. Som navigasjonsutstyr, redningsutstyr og kommunikasjonsutstyr.

I rapporten står det at røkterne fikk meldt fra om at de var i nød via mobiltelefonen, men denne måten å varsle på oppga ikke posisjonen for hvor de var.

– I tillegg mener vi det er nødvendig at den veiledninga og tilsynene som Sjøfartsdirektoratet og Arbeidstilsynet gjør, bør bedres.

Næring i vekst

Rapporten peker på at krav til kompetanse hos førere bør tydeliggjøres.

Brennhovd sier dette er en næring som har vokst og utviklet seg mye de siste årene. En utvikling som vil fortsette i årene som kommer.

– Flere av oppdrettsanleggene vil være lengre til havs. Dette øker behovet for transport av personer i mer krevende farvann. Derfor er disse anbefalingene vil kommer med, veldig relevante. For å oppnå at røkterne får en trygg hverdag.

Har iverksatt tiltak

I etterkant av ulykken har oppdrettsselskapet på eget initiativ gjennomført en rekke tiltak.

Ansatte har gjennomgått utstrakt kursing, og det har blitt installert et system som gjør det mulig å se alle båtenes posisjoner, blant annet.

Daglig leder i Lovundlaks er Jacob Palmer Meland. Han sier at de nettopp har mottatt rapporten, og at de skal gå grundig igjennom den.

Dette skriver han i en mail til NRK:

– Etter den tragiske ulykken har vi iverksatt en rekke tiltak basert på erfaringer fra hendelsen. Rapporten vil vi nå gå grundig gjennom. Og vi skal ta den med oss i vårt kontinuerlige arbeid med risikoreduserende tiltak i virksomheten vår.