Nord-Norge fikk 50 prosent mer nedbør enn normalt, og sin våteste sommer registrert fra år 1900 til i dag.
Det viser Meteorologisk Institutts oppsummering for sommermånedene juni, juli og august.
Enkelte stasjoner i Nordland fikk i august 2,5 til 3 ganger normal nedbørsmengde.
Lurøy målestasjon i Nordland fikk hele 597,6 millimeter nedbør gjennom måneden, 173 prosent mer enn normalt.
Klimaforsker Tore Furevik ved Nansen-senteret har forsket mye på klima.
Han ser en klar sammenheng mellom den våte sommeren i nord og tørken i Europa i sommer, som trolig er den verste på 500 år.
– Det henger sammen ved at lavtrykk og nedbør ikke har kunnet falle i Sør-Europa, har de funnet andre veier. Europa har hatt en nærmest permanent høytrykkssituasjon i sommer. Når det er høytrykk ett sted, betyr det at nedbøren kommet et annet sted.
Ni stasjoner i Nordland satte også rekord for høyeste registrerte månedsnedbør. To stasjoner i Trøndelag og tre i Troms og Finnmark satte tilsvarende rekord. Her ser man hvor stor forskjellen har vært her til lands i sommer.
Illustrasjon: metKlimaforsker: – Skremmende
Furevik sier at denne type ekstreme værfenomen blir mer vanlig i årene som kommer.
– Ja dessverre er det slik at pilene peker bare en vei. Så lenge vi ikke klarer å redusere mengden klimagasser i atmosfæren, vil temperaturen fortsette å stige på kloden. Det er nettopp denne type ekstremsituasjon som en har varslet om i mange tiår.
Europa gjennomgår den verste tørken på 500 år, ifølge EU-kommisjonen. Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig.
Samtidig fortsetter den nå 22 år lange tørkeperioden i det sørvestlige USA – som er tørrere enn på 1200 år.
Klimaforsker Tore Furevik er professor ved Universitetet i Bergen og direktør ved Nansen-senteret.
Foto: Svein Haaland / NRKPå toppen av det hele: Den verste tørken på minst 60 år i Kina, som ifølge New Scientist etter noen målestokker kan være inne i den verste hetebølgen noensinne registrert.
– Vi har lenge visst at Sør-Europa var ett av de områdene som ville få oftere hetebølger om sommeren og mye tørre klima. Tilsvarende sør og vest i USA og deler av Asia og Kina. Hver for seg er det ikke veldig overraskende, sier Furevik, og fortsetter:
– Men det som har overrasket meg mest og som er skremmende, er at nå har vi fått ekstrem hete og tørke i alle disse tre områdene samtidig. Det tror jeg ingen hadde kunnet forutsett på forhånd. Et nokså tydelig tegn på klimaendringene som vi er i ferd med å få.
Forventer enda verre hetebølger
Furevik sier at de forventer enda verre hetebølger og enda lengre tørkeepisoder enn vi har hatt i år.
Ekstra ille er det, sier han, når man ser hvor mange mennesker som bor i disse områdene, og som blir negativt påvirket.
– Kommer endringene raskere enn vi har trodd?
– Modellene er klare på at Sør-Europa må forberede seg på tørke. Tilsvarende ser vi i sør og vest i USA. De er inne i en «megatørke». De snakker om at det er den verste på 1200 år. Et dystert bilde når tenker på klimamodellene, som forteller oss at dette vil bli mer normalt i framtiden.
Det var uvanlig lite is i Arktis da Polarinstituttet reiste på tokt til Nordpolen i sommer. Dette er en av grunnene til værendringene, mener forsker Angelika Renner.
Foto: Morven Muilwijk / Norsk PolarinstituttDerfor skjer det
Angelika Renner er oseanograf ved Havforskningsinstituttet. Hun tror at de som bor i nord bare må venne seg til at det blir mye regn i årene som kommer.
– Vi ser at ting akselererer raskt i Polhavet. Ting går fort. Selv om vi ikke har hatt noe ekstremår som 2007 og 2012, er det blitt mer vanlig at store arealer i Polhavet er isfritt i sommeren. Det er den nye normalen.
Grunnen er delt i flere deler, ifølge Renner.
– Det er mange faktorer som spiller inn. Det at høy- og lavtrykk virker fastlåst hvor de befinner seg, er noe som vi mener har sammenheng med den globale oppvarmingen. Oppvarming av atmosfære og hav fører til forandringer i temperaturgradienten mellom nord og sør.
Det fører også til at vindmønsteret forandrer seg.
Oseanograf Angelica Renner forteller at hvordan smelting av havisen i Polhavet påvirker klima og vær lenger sør er vanskelig for forskerne å si noe bestemt om.
Foto: Havforskningsinstituttet– Oppvarmingen påvirker fordelingen av vind og hvor den polare jetstrømmen ligger. En periode kan den ligge lenger nord, i andre perioder lenger sør. Hvor den ligger, avhenger om vi får mer kald eller varm luft, sier hun.
Når havisen krymper og forsvinner ser man også en forandring av vanninnholdet i atmosfæren. Mindre havis og mer åpent hav i Arktis bidrar der og gir mer plass til at havet fordamper.
– Åpent hav fordamper. Hvis det blir mer vann i atmosfæren blir det flyttet rundt på en annen måte. Det vil gjøre at regnmønsteret vil endre seg. Det kan føre til at vi får mer regn i nord, sier Renner.
En annen ting er at det regnet vi har hatt i Nord-Norge i sommer har vært ganske kraftig. Det er heller ikke så vanlig i nord.
– Det er noe vi ser endres over hele kloden. Det blir mer regn der det finnes regn og mer tørke der det finnes tørke. Hvis man ser på det som skjer imellom-Europa nå. Det er utrolig lite vann og regn. Det blir vanskelig å fylle opp vannreservoarene og opprettholde vanlig vannfordeling. Det er ikke bare sør i Europa, men også land som Tyskland og Storbritannia.
