Drastiske endringer i Arktis: – Nå forsvinner også vinterisen

– Det blir mindre og mindre is om vinteren generelt. Det er blant funnene i den nye studien vår, sier Lars Henrik Smedsrud.

Han er professor ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret, og forsker blant annet på klimaforhold i Arktis. I en ny studie har de oppsummert hvor og når istapet har skjedd fram til nå. Sentralt står spørsmålet om tap av vinteris.

Ifølge Smedsrud har man lenge sett at isen på sommerhalvåret har gått tilbake. En nyere trend er at isen på vinteren forsvinner i økende grad.

– Fram til nå har det vært rask gjenfrysning av Polhavet om vinteren. Men dette endrer seg. Barentshavet mister allerede mye is om vinteren, og det er nok fremtiden også for større deler av Polhavet, sier forskeren.

• Les også: Se hva forskerne oppdaget på den arktiske havbunnen

Nær rekord

Den amerikanske organisasjonen National Snow and Ice Data Center (NSIDC) utgir detaljerte analyser, blant annet med støtte fra NASA.

De skriver at sjøisen i Arktis nådde maks utbredelse 17. mars. Da målte isdekket 14,48 millioner kvadratkilometer. Dette er den nest laveste maksmålingen siden satellittmålingene startet for snart 40 år siden.

De seneste rekordene for lav maksutbredelse har alle funnet sted de fire siste årene.

En fersk analyse fredag viser videre at den gjennomsnittlige utbredelsen av sjøis i mars var på 14,3 millioner kvadratkilometer. Også dette det nest laveste i tidsserien, med 1,3 millioner kvadratkilometer under gjennomsnittet.

En kuldeperiode medførte at en del sjøis fikk dannet seg «på vår side» av Arktis på tampen av vinteren, slik at rekorden «glapp» med skarve 30,000 kvadratkilometer, forteller Smedsrud.

– Dette er et godt eksempel på naturlig klimavariabilitet, men på lang sikt går det nedover med isen i alle områder.

Ifølge analysen publisert fredag, var nesten hele Polhavet fire grader varmere enn normalt denne vinteren. Lufttemperaturen så mye som sju.

Kirkenes kan tjene på endringene

Allerede i 2020-årene vil trolig mange av havene i Polhavet bli helt isfrie om sommeren, tror forskeren.

Så som Laptev-, Kara- og Chukchi-havet. Videre fremover er det altså vinterisen som blir mer og mer borte. Konsekvensene er både positive og negative.

– Med åpent vann større deler av året, kan skipsfarten ta snarveier over Nordpolen, sier Smedsrud.

I vinter gikk den første gasstankeren gjennom, uten hjelp av isbrytere. Mindre is gir nye muligheter for fiskeri og utvinning av ressurser, ifølge forskeren.

Han sier Kirkenes har potensial for å bli en ny type utskipningshavn. Store mengder gods kan sendes fra Europa opp til Kirkenes, og videre derifra til for eksempel Asia.

– Men endringene gir også omveltninger for økosystemet. Inuitter som lever på isen, møter alvorlige konsekvenser. Med mindre is blir effekten av den globale oppvarminga forsterket, siden sollys absorberes istedenfor å bli reflektert.

Store mengder av den sterke drivhusgassen metan som ligger frosset i isen i Sibir, kan bli frigjort når det blir varmere. Og dermed forsterkes oppvarmingen av kloden ytterligere.

Om å gjøre og bremse utslippene

Blant forskere snakkes det om at vi kan få et isfritt polhav innen slutten av århundret.

I Polhavet om sommeren er det nå bare 4,5 millioner kvadratkilometer is mot nesten 8 millioner i 1980-årene, ifølge Bjerknessenteret.

– Klarer vi å bremse utslippene er det i alle fall en del is igjen om vinteren, avslutter Smedsrud.